Splitte mine bramseil – Spinnvill på vei sørover 4


Dominica-Martinique-St Lucia (9.-16. april)

I et stort jafs seilte vi sørover mot vår innlands-favorittøy, Dominica, med kun et nattlig pitstop på Guadeloupe. Under forrige besøk gapte vi over de fleste gjøremål og severdigheter på «to do»-listen vår, alle utenom gåturen til Victoria Falls som Chris Doyle hadde skrevet så varmt om. Minutter etter ankomst satte vi vår rastafarivenn og turguide fra tidligere, Pancho, på saken å komponere et turlag fra nabobåtene omkring. Helt siden vårt forrige besøk på Dominica hadde Skipper’n hatt bokstavelig talt våte drømmer om en av sine klare favoritter i Karibien. Svovelspa. Og de beste finner du nok på Dominica. Ambivalente som vi er brukte vi god tid på å vurdere og diskutere hvilket svovelspa vi skulle velge. Få avgjørelser her i heimen er basert på tilfeldigheter, så etter flittig lesing i Chris Doyles guide og søking på Google, bar det av gårde til Wotten Waven med Tia’s Bamboo Cottages and Sulphur Spa som det heldige utkårede. Etter langtidskoking i 40 graders svoveldunstende, oransjefylte basseng, romperistet vi nedover humpetitten-veiene til Roseau der Spinnvill ventet tålmodig. På ankerplassen, blant moringene og seilbåtene kjørte en rød småbåt sikksakk i full fart. I stående posisjon med piratskaut på rastaene og losbikkja i baug etterfulgt av to hyllende, leende smågutter på et slitent surfebrett 5 meter bak. Pancho. Endelig fredag. Endelig helg. Et uforglemmelig syn. Vi var overbevist, en bedre middagsgjest kunne vi ikke finne. Den kvelden i lyset fra «koselig lampa», mens quiche, øl og vin gikk ned på høykant fikk vi høre om interne konflikter blant moring-gutta, harpun-trussel mot seilbåtturister som svar på moring-guttas oppgjør, hvem som bodde i katamaranen Ti Kanot like bortenfor, all unødvendig informasjon om ganja og alt annet som tilhører hverdagslivet som moringseier og turguide på Dominica. En liten Bob Marley-konsert featuring Pancho fikk vi også live i cockpit. Kvelden var fullkommen.

Blant skura langs sjøen øynet vi en mulighet for ny påhengsmotor til jolla, der bruktmotor-verkstedet smykket seg med skiltene «Dangerous dogs». Skulle YOLO endelig sole seg i glansen med en totakter Yamaha 9,9 hester? Skulle YOLO endelig boltre seg med de andre jentene og fise avgårde med fullt påkledde passasjerer, og ikke bare undertøysgjester som frykter søkkvåte klær? JAAA! Stor glede og lykke blant de Spinnville som nå ligger i plan nesten uansett føre. Pancho sine og våre tilnærminger til nabobåtene hadde høstet heller få deltagere til turlaget. Vi lot oss ikke pille på nesen og feis rett bort til katamaranen Ti Kanot. Mon tro om eierne ville bli med på tur til Victoria Falls? Litt fram og tilbake senere, kom det fra eieren «Actually, I’m writing guide books down here». «Uvitende» spurte vi i kor, «Are you? You’re not Chris Doyle, are you?». Vips, vops fikk vi omvisning ombord hos seilerguruen selv. Ga han tips til revisjon av guidebøkene. Deltok i megling mellom og renvasking av Pancho, som plutselig dukket opp, og Doyle i moringkonflikten. Og sist, men ikke minst fikk kortreist sjokolade av Chris Doyle. Hvem skulle trodd at vi skulle møte han??? I alle fall ikke undertegnede som praktisk talt har brukt guidebøkene hans som pensum de siste 5 månedene.

Det ble aldri noen tur til Victoria Falls, men minnene i bagasjen brydde seg ikke noe om det. Seila ble satt mot St Lucia med kun en natt på Martinique som ikke er noe å skrive hjem om. Langs St Lucia reiste etterhvert begge Pitons seg skyhøye. Selve varemerket til St Lucia, og ja det er det som pryder nasjonens flagg. I byen Soufriere hadde vi vært før, så vi oppsøkte stam-street-food sjappa vår. Det står en kar og griller med en hinsides svær og ny gassgrill rett rundt hjørnet ved politistasjonen. Han har alskens smaskebiter som godgjør seg på grillen og topper det hele med den beste hvitløks- og friske-urtedressingen vi har smakt. Prøv han!

Etter tips fra vår nye venn Doyle, vandret vi avgårde til Diamond Botanical Garden. Koselige stier og gangveier med buskevekster og blomster fra de fleste verdenshjørner, lysthus og Diamond falls, finere fossefall har vi riktignok sett før. Top of the pops var mineralbadene bygget for den franske hæren på 1700-tallet. Unn deg de private opp trappene hvor du har to værelser for deg selv med to badekar der glovarmt mineralvann fosser ut. Vi koste oss glugg. Vel verdt et besøk. Hasta la vista.

Dessverre har vi kun et fåtall bilder med dårlig kvalitet fra denne etappen da tyvene som tok pc’ene våre på Grenada, også knabbet de fleste bildene. Vi kommer sterkere tilbake med bilder i neste innlegg.

Over og ut.

Tekst og fototekst: Ingunn

Foto: Snorre


Legg inn en kommentar

4 thoughts on “Splitte mine bramseil – Spinnvill på vei sørover

  • ChrisR

    Traff dere på selveste selve?? Haha :) så moro da! Og Poncho igjen :)
    Moro med nytt innlegg! Skriv gjerne sånn ca tid dette var så henger jeg lettere med. (hvis ikke jeg bare har oversett dette)

    • Ingunn Narverud Post author

      Ja, tenk at vi traff på selveste Chris. Det var moro for unga! Pancho er jo blitt en rastavenn som det var rart å forlate. Artig type:) Forrige innlegg er fra rundt 6-7 til 12 april tror ca. God ide å legge det inn i innlegget:) Morsomt at du var på så fort med lesinga.

  • Elisabeth Elind

    Kjempeflott å følge dere ! Bob Marley i Horten var jeg på … :) nb noen år siden da.
    Verden blir liksom i lettere omgjengelig størrelse og avstanden syntes mindre ved å følge m litt rundt som vi så flott får med dere! Ha det bra videre!
    Livet er her og nå… :) blir så tydelig også ved å følge dere!

    • Ingunn Narverud Post author

      Takk for det Elisabeth! Morsomt at du er med oss på bloggen:) Nå blir det forhåpentligvis litt aktivitet her igjen framover etter en lang stille tid. Vi lever drømmen og nyter hva vi har her og nå. Fortsatt god sommer!