Spinnvill <3 Anfi 5


Gran Canaria

Vi søkte nødhavn for høststormen i Puerto Rico. Her ble vi noe ufrivillig en del av den norske kolonien. Kolonien har fast bopæl på den ene pieren i Puerto Rico havn. Syv-åtte norske seilbåter opererer som leiligheter på sjøen for deltidsboende nordmenn. Mens vi jobbet og klargjorde båten for Atlanterhavs-kryssing, gikk det opp for oss at vi var statister i en episode av «Larkollen camping». I cockpiten på andre siden av brygga oppsto det ene verdensproblemet, mens det andre ble løst. «Hvor har du gjort av strandhåndklene?» «Servitrisen på Lasse Johansens dansebar fant lommeboka di igår» og og og. Dagens prosjekt ble utført på brygga: rengjøring av de svette-marinerte strandmadrassene. Mogandistriktet er Norges 20 fylke. Midt i svette-solkrem-marineringen kom stormen. Første ordentlige regn, torden og lyn på tre år. Tre-fire timer. Celsius: 22-24 grader. Hustrig. Høst.

Så fort stormen var vel blåst, motret vi ned til Anfi. Vi lever i symbiose med Anfi. Vi snylter på stranden og søppeldunkene deres, mens de nyter idyllisk utsikt mot seilbåtmastene duppende i bukta. Et yndet mål for skandinaviske turister i overfylte padlebåter. Syv solnedganger senere hadde vi snekret ferdig matlager under salong- og kartbord, sydd og reparert bimini og storseil, trædd fall til stormseilet i masta, montert 6 nye kløtsjer, montert AIS, sikret alle dørkluker, skrudd opp alle dørkplater og rundvasket alle lockere, sikret med treplugger ved skroggjennomføringene, hevet den nye genoaen, tettet lanterner og installert ny lensepumpe og nytt 12 volts uttak. Slaraffenliv og paraplydrinker på jordomseiling, sa du? 😉

Høsten kom til Anfi. Vi opplevde en overskyet dag som frarøvet oss badelysten. Kalde føtter kom snikende kl 0030 etter en kveld i cockpit. Vi følte trangen til å ta på fleece-jakka ved middagstider kl 19-20. Typisk høst-tegn.

Plutselig var det lørdag og besøkelsestid fra Norge. Annette og Maren, søstra og den femårige niesa, tok turen fra oktoberhøsten i Norge til oktoberhøsten på Anfi. Gradestokken gikk i pluss. Forut for turen hadde Maren ytret sin bekymring for plassmangel i båten til onkel Snorre og tante Ingunn. «Hvordan skulle det bli plass til alle flypassasjerene i båten til onkel Snorre og tante Ingunn?» Veldig koselig gjensyn med de to etter 4 måneder. Late stranddager hvor byggingeniør onkel Snorre, Maren og undertegnede fikk prøvd seg i den arkitektoniske utfoldelsen av et prinsesse-sandslott. Vi snakker tre tårn. Sprudlende fontene, sypress-bekledt aveny, dekorasjoner, ridderrustninger og statuer. Om noe satte fantasien begrensingene, ikke evnene. Bading over en lav sko. Den obligatoriske sightseeingen innebar vaffel på sjømannskirken i Arguineguin, fremvisning av kjøpesenteret og Lasse Johansens dansebar i Puerto Rico og vandring gatelangs i fiskelandsbyen Mogan. Langturseilbåtene hadde nå funnet sjøveien til Kanariøyene. I byen sang de norske stemmene i takt med det vaiende røde, hvite og blå i havna. Her gikk muffins, kaker og brus ned på høykant i bursdagsselskapet hos båten SY Ariane sammen med SY Spirit. Så var dagen kommet for ukas høydepunkt. Utflukten til Palmitos park. Definitivt verdt turen og hver krone. Papegøyer som sykler, pusler puslespill, står på rulleskøyter og leser avis og drikker brus på solseng. Delfiner som spretter ball med nesa, hopper over hindre 3-4 meter opp i lufta og kaster trenerne sine gjennom rockeringer. Minst like gøy for voksne som for barn.

 

Mot slutten av uka var det tid for et etterlengtet besøk på hjerteøya. Den minste var lite fornøyd da vi kun gikk rundt øya mens vi spiste is. Det var ikke nok. Man skulle være der årntli! Sitte på gresset, tusle rundt og se på alt nøye. Kjenne på stemningen. Ikke bare gå kjapt rundt hele øya. Lite visste hun om at anledningen skulle by seg noen dager senere. Ironisk nok møtte vi gamle kjente, eks-Spar-eierne fra Sande, Merete og Tore Hansen utenfor Spar Anfi del Mar. Utrolig koselig å treffe på kjentfolk langt hjemmefra. Når sant skal sies er nok ikke oddsen så altfor liten på et norsk time-share hotell i det 20 fylket, men dog. På selveste Halloween inviterte de oss på lunsj. Sted: Hjerteøya. Blinkskudd med fulltreffer. Midt i. For en herlig ettermiddag i hjertet av hjertet, den herlige oasen Moa. Skravlinga og stemningen var på topp. Vi gasset oss med fois gras salat, duggfrisk, kjølig hvitvin og ikke minst: top of the pops. Mojito sorbet. Seansen tok 3 timer. Maren hadde knapt en mark i rompa. Vi var jo på hjerteøya.

Noen dager senere, før de aller siste forberedelser til del 1 av Atlanterhavskryssingen fant sted, ble det igjen hyggelig samvær med Merete og Tore. Denne gangen med en GT og snacks om bord i Spinnvill. Det var sommer, det var sol. Det var solnedgang. Det var sjø og magi. Idyll. Det siste verset på visa vår på Anfi.

 

Tekst Ingunn
Foto og fototekst Snorre


5 tanker om “Spinnvill <3 Anfi

  • Sissel Føreland

    Kanariøyene bød på mange flotte opplevelser både på land, til havs og med besøk ombord. Koselig å lese brev og se bilder .

    • Live H. lilienberg

      Ønsker dere en flott ortsettning på reisen. Det er urolig flott å å følge dere.ikkevalle somfår feire jul i karibien. Dere er mine bønner og tanker. Ønsker dere alt godt videre på reisen. klemmer fra tante Live

      • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

        Tusen takk Live:) alle kommentarer og tilbakemeldinger settes stor pris på! Godt nytt år til dere:)

      • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

        Takk for det tante Live! Så morro at dere følger så godt med på bloggen 🙂 håper dere har en flott vinter og jul der hjemme (så ut som det var flott på rauland)! Hilsen oss to

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Ja, enig Kanariøyene er ikke bare charterfeber det er sikkert og visst. Mange gjemte perler å utforske:)

Det er stengt for kommentarer.