Snorre


Plan is nothing – Planning is everything.

                                                                                             Livsmotto

 

Snorre heter jeg, og er Skipper’n på Skuta :)

 

 

Skipper'n

Skipper’n i sitt rette element. Seila står og sola skinner. Kan ikke bli bedre.

 

Jeg tør påstå at jeg fikk saltvann inn gjennom navlestrengen mens Modern og Fadern jobba med å selge unna båten sin, S/Y Sailaway, i California 1983. Videre ble det også blanda inn litt fly-bobler, når Modern i hui og hast ble kastet på et fly hjem til Norge 2 uker før jeg kom til verden. Det i sin tur har resultert i at jeg alltid har hatt en sterk forkjærlighet for havet, seiling og nye horisonter.

Første runde med bevisst inspirasjon må jeg si kom i 1989-90 da vi seilte Langesund- Vest India (eller Karibien som landkrabber ofte kaller det) – Langesund i Colin Archer skøyta S/Y Kan Jiff, som Fattern og Modern hadde snekra sammen. Her ble sjøbein satt og saltvannet fikk god mulighet til å bruse videre i blodet.

 

Gjennom barndommen/ungdommen ble det seiling med både Optimist og en 16 fots Askeladden. Og det sier vel noe om interessen for seiling, når en skalk på 14 år går bort å kjøper seg egen 19 fots day-cruiser for konfirmasjonspengene :)

Etter videregående kom det store gjennombruddet, hvor jeg tør påstå at jeg ble sjømann. Jeg søkte meg inn på Befalskolen for Sjøforsvaret, som den gangen lå på Karljohansvern i Horten. Her ble det OSBT eller Operativ Stridsbåt Linje. Saltvannet bruste som aldri før, og jaggu endte jeg som Skipssjef på KNM Osternes (en fabelaktig Stridsbåt 90), og det gikk 3,5 år før jeg klarte å si farvel til Konge og Fedreland.

Som sagt ble det farvel også til Fedrelandet, og jeg satt kursen østover. Denne gangen med fly. Som nybakt 22-åring hadde jeg hele verden for mine føtter! Første stopp var New Dehli, India, og det holdt jammen på å bli siste stopp også. Marte Hafredal (kusine) og jeg gikk på en seriøs magesmell etter en litt heftig Tikka Massala – noe som resulterte i blodtrykk på 80/60 da jeg kom meg på sykehus og forsikringer om at jeg aldri ville komme frem hvis jeg satte meg på det planlagte flyet til Kina. Etter 4-5 dager på en saftig Tikka Antibiotika cocktail var ting på plass igjen. En saftig lærdom rikere, dro vi videre hvert til vårt. Etter 4 fantastiske måneder alene med ryggsekken som hjem gjennom Asia, Australia, Fiji og USA, mønstret jeg på S/Y Snorre IV på Saint Martin.

 

Verdens hyggeligste pensjonister, Helge og Maggen, hadde behov for mannskap, og jeg var ikke vond å be! Skuta var en 44 fots Klüver, laget av mahogni og epoxy – konstruert og bygget av skipperen, Helge Klüver. Her var det massevis av lærdom å hente fra Skipper’n og Maggen.  Etter å ha krysset Atlanterhavet på 19 dager 6 timer og 30 minutter, var det ikke tvil lengre – jeg skulle på langtur med egen skute.

Etter 2 måneder ombord dukket Norge opp i horisonten, og etter 179 dager på reise jorda rundt, må jeg innrømme at følelsen av å se Lindesnes fyr var mektig og overveldende. Det å komme sjøveien inn er noe ganske annerledes enn å lande på Gardis!

Etter mye frem og tilbake, endte jeg som student på Høgskolen i Oslo på Bygg- og Miljø-linja fra 2006 til 2009. Dette var helt fantastisk, og jeg – som de fleste andre – hadde det helt utrolig moro samtidig som jeg traff venner for livet. Reisefoten klarte ikke å holde seg i Oslo, og selv om det ikke ble noe utvekslingsstudie, ble det mang en tur til fjerne strøk. Etter bacheloren, endte (etter nok en runde med masse om og men…) jeg og nesten hele kollokvie-gruppa opp på Universitetet i Oslo for å ta en master. Dette ble innen det noe sære feltet Anvendt matematikk og mekanikk – spesialisering innen Faststoffmekanikk.

Etter 5 år med en fantastisk studietid, startet jeg sommeren 2011 hos Dr. ing. Aas-Jakobsen AS. Stort mer fornøyd med en arbeidsplass tror jeg det er vanskelig å bli. Her har utfordringene stått i kø, kombinert med en fantastisk sosial ramme rundt det hele. Siden januar 2012 har jeg jobbet fast med beregninger på nye Flesland flyplass i Bergen, og det er jo litt vemodig at vi setter kursen vestover samtidig som mine konstruksjoner begynner å bli bygd sommeren 2014.

Ny flyplass i Bergen, Flesland.

Ny flyplass i Bergen, Flesland.

 

Som jeg tror det har kommet frem av det som står over, så har jeg hatt denne turen i øyne store deler av mitt liv – og det at det nå materialiseres og realiseres er en av mitt livs store drømmer! Når jeg nå i tillegg har fått et JAAAAAA fra min Ingunn (aka Lilling) topper det det hele, og jeg gleder meg til både late og spennende dager på sjøen og i fremmede himmelstrøk.

Hvis det er noe du ønsker å spørre meg om direkte, kan du sende meg en e-post via kontaktskjema under :)

Andre livsmotto:

«Navigare necesse est vivere non est necesse»

&

«The future is today»

 

Snorkling på Ko PhiPhi

Sånn skarre værra :)

 

 

 

 

Send Skipper'n flaskepost!

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Emne

Melding

Fyll inn teksten fra bildet under (anti spam)
captcha