When the saints come marching in… 6


Iles des Saintes

… til Karibien, slo de seg ned på noen småøyer utenfor Guadaloupe og oppkalte øyene etter seg selv. JOKE! Ut fra Portsmouth seilte vi i armada med S/Y Idun og andre venner av Spinnvill. I frisk vind tok Spinnvill oss fra Dominica til Iles des Saintes. Det hersker noe uenighet mellom de to skipperne på S/Y Idun og S/Y Spinnvill om hvem som vant seilasen. Men når AIS’en viser en avstand på 1,65 nautiske ved start og 0,3 ved slutt etter at motstanderen har brukt motor …;)

En søvnløs natt med den kjipeste rullinga i karibisk minne avgjorde at i Bourg des Saintes på Terre d’en Haute orket vi ikke å ligge. Fortere enn svint kom vi oss til bukta Pain de Sucre (Sukkertoppen), oppkalt etter toppen som danner en liten halvøy. Innerst i bukta ligger den mest idylliske stranda foran en herlig eiendom med palmelund som kulisser. Som vanlig var vi på jakt etter internett, så Skipper’n tok iPaden under armen og vandret inn på resortet bak stranda. Han fikk noen spørrende blikk da han troppet opp på verandaen midt i lunsjtiden og spurte de som jobbet der om de hadde internett. Er du usikker på om dette er et hotell som tilbyr WiFi, kan skipper’n avkrefte det. Privat eiendom. Sikkert helt ok feriested.

Vi slo i hjel en god del timer på den koselige, intime stranda som kanskje ikke har top notch silkesand, men til gjengjeld scorer skyhøyt på sjarm. Uheldigvis har også alle dagturistene fra Guadaloupe oppdaget stranden, de kommer gjerne i etapper utover dagen med et formiddags- og ettermiddagsrush. Det krystallklare vannet raget også høyt på lista. Til enhver tid ser du et tyvetalls sugerør som stikker opp av overflaten. Snorkelsted #1. Sukkertoppen la godt grunnlag for korallrev og uendelige med nysgjerrige og mindre affiserte småfisk som hadde sin bopæl i korallske kriker og kroker. Kunne ikke la det ligge ubesett. Skipper’n og Michael fra S/Y Idun tok på seg froskedrakten og stupte uti. Tipp topp tommel opp for bra dykk med fisk i alle regnbuens farger, lagoustiner og moreneål. Endelig fikk også første-offiser testet dykkerutstyret. Mer enn verdt et forsøk. Men alt er ikke bare fryd og gammen i paradis. Under hver en palme løper du en livsfarlig risiko. Det er ikke en myte at falne kokosnøtter kan ta liv, det kan undertegnede bekrefte etter å ha kjent vibrasjonen fra den falne faren 1 meter fra hodet. Heldigvis er ingenting så vondt at det ikke er godt for noe. Fersk kokosnøtt til kvelds. Skippern hadde lenge trengt en hårklipp, og nærmeste frisørsalong fant vi på brygga omgitt av turkise nyanser, mens sola sendte sine siste stråler over naboøya og de franske brygge- og feriestedseierne fascinert trippet rundt oss. O la la!

 

 

Øya var til for og utforskes. Syklene våre var klare til og brukes etter en Atlanterhavskryssing og et par-tre bølgeskvulp med saltvann. Ganger tusen. Rustfritt betyr ikke nødvendigvis rustfritt, det har vi erfart her nede. To timer senere dro Reodor Felgen og Solan Gundersen fornøyd inn til land etter dagens sykkel- og påhengsmotorverksted. Murphy lurer alltid i overflaten. Det er muligens en grunn til at alle på øya bruker et av to fremkomstmiddel: scooter eller el-bil. Bratt. Bourg des Saintes var en idyllisk, rolig liten landsby hvor lave murhus lå vegg i vegg. Hadde det ikke vært for at gingerbread-industrien gjorde det skarpt med alle sine fantasifulle mønstre, fra stjerner og planeter til firfirsler, hadde vi trodd at vi var på et eller annet dansk feriested. Etter et benstrekk akkompagnert med en duggfrisk rosè og husets salat type grande på restauranten La Case aux Epices bar det videre langs små betongveier der geitene grasset i åssiden og hønemor med sine tassende etterkommere vandret i kanossagang i rennesteinen. Til Napoleons fort som var stengt. Til Baie au Pompiere som visstnok var den fineste stranda på øya. Vi kunne ikke vært mer uenig da vi stupte uti et grumsete, tanginfisert Atlanterhav og vinden ulte og pisket oss med lokale sandstormer da vi la oss ned for å tørke på håndkleet. Nøyaktig 10 minutter lå vi der før begge tenkte den samme tanken: Vi stikker. Men først, en nysgjerrig titt på parkvesenets opprydning. Trillebår-lass med modne, grønne kanonkuler. Noen machete-hogg og vips: om ikke på sølvfat, kokosnøtter ferdig servert. Meskende og digge. På vei til syklene så vi oss over skulderen og observerte slagmarken. Kokosnøttmassakre.

Etter fire dager var det betimelig å forlate vårt sukkersøte paradis, igjen på stranda forlot vi nattens voktere som hver kveld spytter sand ut fra sine daglige hjemmesteder. Strandkrabber, ikke landkrabber. Med oss hadde vi synet om den karibiske rekorden for frittgående dyr av alskens slag.

 

 

Over og ut.

Tekst: Ingunn

Foto og fototekst: Snorre


Legg inn en kommentar

6 thoughts on “When the saints come marching in…

  • Bjorn Helge Klüver

    Endelig kom det litt Spinnvillnytt igjen. Det høres ut som dere har det meget bra og det forbauser meg ikke. Kokosnøtter, ja. Maggen og jeg hadde en fin luksusvane vi startet dagen med…. Tidlig morgensvøm
    og kokosnøtt i cockpit. Et inntrykk som sitter spikret enda! Og etterpå gjorde vi alt annet som vi hadde lyst til! Litt av et liv, ikke sant ?
    Ja det kan være meget friske forhold mellom Matinique og Dominica, mye friskere enn jeg opplevde ute på Atlanteren på min første tur, men det står da ikke på så lenge heldig vis. Imøteser nye Spinnvillberetninger med spenning. Mange hilsener fra Helge. God seilas!

    • Ingunn Narverud Post author

      Nå var det jammen på tide med litt nytt igjen. Vi har dessverre vært på en litt avsidesliggende steder uten internett tilgang, og har ikke hatt muligheten til å oppdatere noe. Heldigvis blir det bedre fremover, forhåpentligvis får vi snart publisert noe igjen. Jeg liker konseptet deres med luksusvane. Vi har også fått oss noen kokosnøtter, men altfor få. Livet er godt her nede. Håper alt er vel hjemme og at påsken er i god anmarsj. God påske. Klemmer fra oss

    • Ingunn Narverud Post author

      Ja, utrolig koselig og liten øy med mye sjarm. Et sted man har lyst til å reise tilbake til.

  • Sissel Føreland

    Hva dere får til av flotte opplevelser samt utforsking av både land, strand og vann. Nydellige fotografier og herlig lesing. Kelmmer herfra

    • Ingunn Narverud Post author

      Ja, ikke sant:) Det er så stor variasjon på øyene her nede og vi spinner rundt og prøver å få med oss hva som er verdt å se:)