Reisebrev fra Kroatia 2012 2


Underveis i forberedelsene til turen har det blitt noen turer til Middelhavet for å kikke på båt. Første turen gikk til Kroatia. Her hadde ingen av oss vært før, men vi hadde hørt mye. Og det levde opp til forventningene:) Høsten 2012 startet hektisk med skriving og levering av avhandling for Ingunn, mens Snorre på heltemodig vis tok seg av alt husarbeid i hjemmet og sto på, på jobb. Kjapt etter innlevering av avhandling kjøpte vi billetter fra Rygge Lufthavn, Moss til Zadar, Kroatia! Vel nede på Kroatisk landjord stemte Ryanair i med sin fanfare. Ute var det sol og deilig norsk sommer! Bilen sto klar og vi kom oss avgårde til et lite familiedrevet hotell, Villa Triana, 5 meter fra Adriaterhavet og et par km fra Zadar by. Akkurat hva vi trengte, ro og harmoni. Villa Triana bød oss på et lyst, greit rom med himmelblått satengsengeteppe, nyoppusset flott bad og et velutstyrt kjøkken. Like ved ligger det lokale bakeriet og Super’n hvor man kan finne det man vil ha.

Mitt beste øyeblikk fra Zadar er en stille ettermiddag hvor jeg liggende i sofaen ved pool’en, hører bølgeskvulp fra Adriaterhavet og stranden, en katt som tasser rundt bassenget og myke, klassiske pianotoner strømmende ut fra de åpne balkongdørene. Harmoni.

I Zadar fant vi fort den gamle bydelen som lå ut mot havet på andre siden av havnen for nybebyggelsen. Trange smug, restauranter tett i tett, folkeliv, mursteinshus og endeløse disker med kroatisk (les: italiensk) is (les: gelati). Alt fra Mojito-gelati til Smurfe-gelati, alle regnbuens farger og ganens smaker, så langt øyet kunne se. Nesten.

Den kroatiske landsbygda er generelt goldt. MEN, du kan finne mang en flott nasjonalpark i det golde landskapet. Vi tok turen til Paklenica National Park, en fjellklatrers paradis. Her er det tilrettelagt for fjellklatring i stor skala. Vakkert iscenesatt med sildrende elver og bekker innover i et varierende fjellterreng med flotte turveier. Parken har et yrende fugle- og dyreliv ispedd alskens buskevekster av både helseskadelig og -uskadelig art. Vi så vår første Partridge in a pear tree. På plansje.

Andre dagen i Zadar tok vi bilen nedover kysten til Bibinje, Sibenik, Trogir og Split, som huser de største havnene i Kroatia. Her skulle det kikkes på båt. Veien videre gikk til vårt herlige, lille drømmested Baska Voda på Makarska rivieraen. Skal du til Kroatia, dra hit! En sjarmerende liten havneby med mursteinshus tett plassert inntil en massiv fjellrygg med høyeste topp på 1762 moh. Bedagelige dager utenfor turistsesongen nøt vi i horisontal stilling på strandstolene eller på en koselig fortauscafe med en cappuccino i hånden. Vi bodde på Hotel Croatia, som anbefales på det varmeste. Det ligger plassert i andre rekke fra strandpromenaden og har nydelige, nyoppussede rom vendt inn mot bakgården og ut mot havna. Personalet er hjelpsomme og vennlige, ikke et vondt ord å si, svært god service. Et svært hyggelig bekjentskap fikk vi med resepsjonisten Milli. En kar som kunne hjelpe oss med det meste. Vegg i vegg med Hotel Croatia ligger King Restaurant. En aldeles herlig plass med ferske råvarer, smakfull mat og høy kvalitet! Servicen er topp. Ta en tur hit! Men vær obs på at de stenger for sesongen 1 oktober.

Besøket til øya Hvar ble kansellert, vi likte oss så godt i Baska Voda og ble der i 3 netter. I løpet av tiden der avla vi Makarska et besøk. Koselig, men toppet ikke favoritten vår, Baska Voda. Motorveien førte oss tilbake til Zadar og Villa Triana. Her fikk vi «penthouse»-leiligheten med flott balkong ut mot havet, bare trist vi skulle være der kun 1 natt og ikke fikk nytt det maksimalt. Veldig bra! En siste ting, vær oppmerksom på det kroatiske mygg- og knottjævelskapet. Hamstre Eurax med fra Norge! Ellers har du valget mellom to onder: å klø deg til blods eller det kroatiske svaret på Eurax, en illeluktende gele med sitt uvirksomme virkestoff.


Legg inn en kommentar

2 thoughts on “Reisebrev fra Kroatia 2012

    • Ingunn Narverud Post author

      Til sykkelfantomet:) Det går bilveier og turstier opp, men ville nok ikke satset på bilveiene da de kjører som griser der nede. En av de lokale fortalte oss at det var gode turstier opp dit, men vet ikke om de er egnet for sykling.