Reisebrev fra Kroatia, 2013 del 1


I januar 2013 bestemte vi oss (Magnus, Stine, Snorre og Ingunn) for å dra på en prøveseilas til Kroatia i løpet av sommeren 2013. Vi leide oss en 44 fots Bavaria gjennom charterfirmaet Adriatic Charter med utreise fra Seget-Trogir. Adriatic Charter anbefales på det sterkeste, spør etter rabatter.

Avreise fra Gardermoen startet fredag 5. juli kl 1700 , vi skulle være i Split ca kl 2300. På Gardermoen kom vi oss trygt inn i flyet, men mens feriefølelsen bygget seg opp, skjønte vi etterhvert at det var noe som ikke gikk helt etter planen. Flydøren var i stykker. Alle mann ut, all bagasje ut. Nytt fly, dør i orden, check! Ut på tur aldri sur, tenkte vi. På vårt første stopp i Zürich, skjønte vi at den ene timen vi ventet på Gardermoen skulle få konsekvenser. Siste fly til Split var gått for kvelden, og vi ble ombooket via Lyon til Split dagen etter. Etter en natt rikere på et flyplasshotell, startet vi på ny frisk. Bienvenue en France et Lyon! Etter ankomst Lyon var vi igjen på Detour-kjøret. Fellesferie-start og hele Frankrike på reisefot, endte med fly til Wien via München, nytt opphold på hotell og videre reise til endedestinasjonen Split dagen etterpå. I innsjekkingen i Wien fikk vi beskjed om at vi var kansellert fra flyet til Split! «#¤$£&/(=)?!! Vi kunne få en flyvning via Berlin… Ett enstemmig NEI fra reisefølget og en stopp i sikkerhetskontrollen pga overvekt i kabinbagasjen senere, satt vi omsider på flyet til Split. Fly Oslo-Split: reisetid 48 timer, slå den!

 

2013-07-06 22.42.15

 

Billettene man trenger for å komme seg fra Oslo til Split…

 

Vel framme i Seget robbet vi den lokale super’n, ble robbet av de lokale bøndene som solgte oss grønnsaker til «special price for you» og kastet deretter loss med kveldkurs mot Marina. Deilig å kjenne bølgene under føttene. En koselig liten by innerst i bukta ved Seget. Her fikk vi sommerens første smak på Kroatias svar på den deilige italienske pizzaen og isen.

 

 

 

 

 

Dagen etter var target Pakleni-øyene utenfor Hvar. Flott seilas med mye sol, fin vind, men allikevel noe motorkjøring første oss til en nydelig øygruppe med utallige bukter perfekte for ankring. Her nøt vi deilige dager på luftmadrass i den azurblå sjøen, solgrilling på strendene, utflukt i kroatisk buskekratt, deilige middager fra byssa og en drink eller to på en av de lokale barene. Den siste dagen var vi vitne til et ukjent fenomen: Yacht week. En horde av sikkert 40 seilbåter proppende fulle av festende mennesker seilte inn i den rolige bukta vår og ankret opp i en sirkelformasjon. Let the rave begin!

Vi ankom Korcula by på øya Korcula etter en rolig seilas fra Pakleni-øyene. Ca. 8 timer med av og på seil og motor, gikk motoren kontinuerlig de siste 2 timene fram til sundet mellom øya Badija og Korcula. Utenfor et fredelig kloster ankret vi opp i solnedgangen. Idyll og ro. I Korcula var det igjen tid for å bunkre opp, og alskens grønnsaker, frukt, kjøtt, tørrvarer og drikke ble handlet på den lokale super’n. Korcula kunne by på trange smug, fortauskafeer, festning, hetende temperatur og en operasyngende turist som underholdt oss med Carmen?!

 

Operasyngende turist:

På slør la vi noen nautiske bak oss til øya Lopud. Kroatisk paradis. Rett etter ankring stupte vi uti til et herlig kveldsbad. Middagen lagde vi i cockpit, før vi tok jolla inn til land. Sjarmerende, avslappende liv ventet oss inne på øya.  Vi så spor etter nordmenns inntog, plakater som reklamerte for «Lopud-reiser» prydet deler av øya. Allikevel var det ikke overbefolket av turister. I sene morgentimer tok vi en jogge/gåtur rundt på øya før heten tok oss. Kupert. Klostre. Frodig. Adriaterhavslydene møtte oss i fleng. Sirisser. Firfirsler.

En tur til Lopud anbefales på det sterkeste. Hvis du ikke reiser på sjøtokt, slik som oss, går det ferjer fra Dubrovnik. Kroatia har et meget godt statlig ferjeselskap, Jadrolinija, som tilbyr høyfrekvente avganger og billige priser. Du kan omtrent komme deg til hver eneste lille avkrok med Jadrolinija. 

Straks etter frokost sa vi «Hiv og hoi» og satte kursen mot Dubrovnik. Vi motret oss inn til Zaton, en bukt like utenfor Dubrovnik. Selv om det er billig å bo, spise og reise i Kroatia, tar de det igjen på havneavgiftene. Dubrovnik skulle ha den svimlende sum av 1000 NOK for en natt. Nei takk! En østerriker i kommando ønsket oss velkommen til Zaton og meddelte at han ville ha hele bukten for seg selv og trengte en 150 meters radius pga Bora-vinden. Vi fant uansett en plass og tok oss i land, hvor bussen kjørte oss til Dubrovnik.

I neste del kan du lese om våre opplevelser og eventyr i Dubrovnik og veien tilbake til Split:)

Sjøtokt-tips:

1. Kjøp en bok med oversikt over ankringsmuligheter og havneinformasjon, stedsbeskrivelser og det man trenger for seiling i Kroatia. Vi kan anbefale boka «Croatia Cruising Companion» av Jane Cody og John Nash som har seilt til hver avkrok av Kroatia.

2. Sjekk ut havneavgiftene, de er ofte overpriset. I bukter har ofte privatpersoner lagt ut moringer som de tar opptil et par hundre kroner for.

 

Legg inn en kommentar