Planen

Ny plan, nye muligheter

Når man er ute og seiler er det et uttrykk som florerer om bord i de fleste båter vi har møtt når det er snakk om hva planen deres er for den videre seilasen «…den er skrevet i sand». Spinnvill er intet unntak her. Hadde du spurt oss hvor vi skulle være i april 2015 når vi la ut fra Norge sommeren 2014, så hadde vi svart Nuku Hiva eller Fatu Hiva i Stillehavet i kor. Nå er det april 2015, og Spinnvill ligger og dupper utenfor Princess Margareths beach i Admirality bay på Bequia i Saint Vincent og Grenadinene – altså i Karibien. Planen er HELT endret, og den nye planen er nå å seile sydover til Grenada før vi setter kursen mot de Nederlandske Antillene (ABC-øyene). Her blir Spinnvill satt på land på Curacao under orkansesongen fra 1. juni til midten av oktober. Under denne perioden pakker vi skipssekken og hiver oss på et fly hjem til Norge en tur (08. juni til 17. august) for en god sommer hjemme. Etter det blir det trolig en måneds kjøretur rundt i sørstatene i USA, og så kanskje en liten måned på backpacking i Sør-Amerika før vi tar turen tilbake til Spinnvill i midten av oktober. Fra Curacao har vi så tenkt å sette baugen mot Colombia, så San Blas øyene i Panama, øyene utenfor Honduras, inn i Rio Dolche i Guatemala, opp kysten av Belize, kanskje en tur til Mexico og så en måned på Cuba før vi tar turen gjennom Bahamas. Da har vi kommet til starten av mai 2016, og det er på tide å sette snuta mot nord. Vi tenker å ta turen innom Bermuda før vi i midten av mai seiler over Atlanteren til Azorene. Videre går seilasen fra Azorene til Irland, Skottland og så hjem til Fedrelandet. Planlagt ankomst første uke i juli 2016.

Rød rute er planen neste sesong

Rød rute er planen i det Karibiskehav for neste sesong

Hvorfor ble alt endret i forhold til den opprinnelige planen?

Panama-kanalen og Stillehavet ble lagt på hylla av flere grunner for denne turen. De tyngste grunnene er:

• Vi gjerne vil ha Spinnvill hjem og ikke selge den i Australia som var planen etter to år med Stillehavet som siste etappe.
• Det er mye som tyder på at 2015-2016 skal bli El Ninõ-år. Da kan fort de faste vindsystemene i Stillehavet bli snudd 180 grader rundt. Det vil si at man plutselig må seile tusenvis av mil i motvind, noe som frister lite. Sist gang dette skjedde var for ca 17 år siden, og normal frekvens for El Ninõ er ca hvert 7. år.
• Det har vært veldig hyggelig med mye besøk om bord det året vi har vært ute og seilt, og drar man ut i Stillehavet blir det fort for dyrt og for langt for de fleste å komme på besøk. Derfor håper vi på at den nye ruta vil gi flere som har lyst, mulighet til å komme og bli med oss å lage eventyret sammen.
• Vi har trivdes veldig godt her i Karibien i år, og alle vi snakker med som har tatt en lignende rute som det vi nå planlegger å ta anbefaler det på det varmeste.
• Det gir oss muligheten til å komme hjem en tur i sommer, samt å får reist rundt i USA og Sør-Amerika. USA har vi reist i før, og elsket det, og Sør-Amerika har vi alltid hatt lyst til å få en smakebit på.
• Vi har truffet en Norsk båt fra Bergen, Nomad (LINK) som har lyst til å ta samme rute som vi nå har tenkt. Om bord er Kristian og Nina. Det var full klaff fra første gang vi treftes på Antigua, og det fristet veldig å ha gode venner å seile sammen med hele neste sesong. Snorre gikk befalskolen sammen med Kristian i 2002/2003, så vi kjenner hverandre fra «gamledager», og Nina er ei topp jente.
• Det blir litt mindre seiling, og litt mer tid i land ved dette alternativet.
• Vi holder oss hele tiden i områder med mer sivilisasjon/infrastruktur dersom det skulle skje noe. Altså er det lettere å få hjelp dersom man skulle trenge det.

Skippern må innrømme at det var en tung kamel å svelge å velge bort Stillehavet. Men nå som den nye planen har vokst på oss, og vi har begynt å se litt på hva den har å tilby, er det bare god stemning. Vi gleder oss begge to masse til å oppleve Mellom-Amerika fra sjøsiden, og ikke minst er vi veldig fornøyd med at det nå ser ut som vi skal klare å få med oss skuta hjem til Norge! HURRA!

Heldigvis har jo mottoet for turen hele tiden vært «Plan is nothing, Planing is everything», noe som ikke kunne vært mer sant!

Den opprinnelige planen fra før vi dro

Planen vår er kanskje litt mer rund i kantene enn hva de fleste som drar på tur har. Vi drar på en ett til tre års tur, mest sannsynlig 2 år.

Sort: Frem til Panama
Grønn: Alt 1 til Brisbane
Rød: Alt 2 fra Fiji
Lilla: Alt 3 via Rødehavet

For å forklare det hele litt nærmere, så drar vi altså avgårde med en ramme på ett til tre år ute på tur. Etter ca 4-5 måneder på tur har vi kommet oss til Vest-India (aka Caribien), og da vil vi treffe på den første store milepelen. Hvis vi da ser at det holder med ett år på tur, så har vi muligheten til å «dra i sikkerhetsventilen», og sette kursen østover igjen mot Europa og Norge. Dette er som sagt å dra i sikkerhetsventilen, og noe vi ikke regner med at kommer til å skje.

Når vi så går ut gjennom Panamakanalen ca januar 2015 er det tre hovedalternativer for veien videre:

Alternativ 1 (mest trolig):

Når man først har gått igjennom Panama, er det så å si ingen vei tilbake fra Paradis (aka Stillehavet) 🙂 Vi vil da bruke ca 1 år på å oppleve alt fra Galapagos til New Zealand, og først da kommer det store spørsmålet: Skal vi ta enda ett år til og seile helt hjem til Norge, eller skal vi seile til Australia og selge båten der for så å bruke 2-3 måneder på å backpacke hjem?! Dette blir den STOORE avgjørelsen for turen. Ved å seile på denne måten får man ca 75-85% av tiden i land, og 15-25% av tiden i sjøen uavhengig av om det blir 2 eller 3 år. Altså er man stort sett på land og opplever nye steder og kulturer.

Alternativ 2 (trolig):

Vi har sett mye på hvordan det vil være å seile rundt jorden på 2 år ved å seile via Madagaskar, Sør-Afrika, Atlanterhavet på tvers, Caribien (gang nr 2), Atlanteren tilbake til Europa og så opp til Norge. Dette vil føre til en vesentlig større andel av tiden i sjøen enn alternativ 1, her snakker vi om ca 60% av tiden i land, og 40% i sjøen. Dette er en så stor økning av tiden i sjøen, at vi rett å slett må se ann hvor godt vi trives med lange strekk på havet før vi bestemmer oss. Bakdelen her er også det at vi får vesentlig mindre tid i Stillehavet… For denne ruten har vi laget et kart som viser grovt hvordan dette alternativet ville være, trykk her.

Alternativ 3 (lite trolig):

Et siste alternativ er at vi klarer å seile hele jorda rundt på 2 år, noe som i stor grad er avhengig av Piratforholdene i Adenbukta i ca 2016. Hvis forholdene her har bedret seg betraktelig, kan det være en mulighet å seile opp Rødehavet isteden for å seile rundt Kap Horn, noe som gjør at en fullverdig jordomseiling er fullt mulig å gjennomføre på 2 år. Dette vil gi mellom 70-75% av tiden i land, og 25-30% av tiden i sjøen. Her får tiden vise veien videre hvordan situasjonen er i Adenbukta!

Med mottoet «Plan is Nothing, Planing is Everything», så kan det godt hende at vi om 3 år ser tilbake på en helt annen tur enn det som er skissert her, men det er jo halve spenningen ved å dra på denne typen eventyr!