Vi støtter barnebyen Ipiales


Hvorfor Ipiales?

(Last ned pdf med info om SOS-barnebyen Ipiales eller gi et bidrag)

Etter vi tok kontakt med SOS-barnebyer og samarbeidet var kommet igang, var en av de vanskeligste oppgavene vi i fellesskap hadde nettopp å bestemme hvor hjelpen skulle lande! Vi satt oss ned sammen med Mats, vår kontakt hos SOS-barnebyer, og definerte noen kriterier.

Her ligger barnebyen vi har valgt å støtte, Ipiales.

Her ligger barnebyen vi har valgt å støtte, Ipiales.

  1. Vi ønsket at barnebyen lå i et området uten noen spessiel religiøs eller politisk profil. Dette for at ingen skulle føle at de ikke kunne støtte prosjektet nettopp av disse grunnene.
  2. Barnebyen bør ligge i et land som vi i Norge har et forhold til for at man lettere skal se behovet for hjelp.
  3. Barnebyen burde være under SOS-barnebyer Norge sin paraply. Det vil gjøre at det er lettere å styre hva midlene går til, og lettere å koordinere besøk i barnebyen. Så er det selvfølgelig hyggelig å støtte SOS-barnebyer Norge generelt.
  4.  Vi har lyst til å besøke barnebyen mens vi er på tur, og det er derfor en fordel om en ligger i nærheten av ruten vår.

Etter å ha sett litt på kartet med kriteriene i mente, bestemte vi oss for at Mellom-Amerika eller den nordlige delen av Sør-Amerika passet veldig bra. Mats fant frem de byene SOS-barnebyer Norge har i dette området, og vi fikk den vanskelige jobben med å plukke ut EN som vi følte trengte litt ekstra hjelp.

Behovet var mye det samme i flere av disse barnebyene, men likevel bet vi oss tidlig merke i en barneby i Columbia nede ved den Ecuadorianske grensen, Ipiales. Det var nettopp plasseringen til denne barnebyen som gjorde det lille ekstra. For det første har Columbia vært i borgekrig med FARK-geriljaen i uminnelige tider, og behovet for hjelp er stort. Dette er også en konflikt vi her i Norge vet litt om og har følgt med på, samtidig som vi føler Columbia mest er kjent i Norge for narkokrig og -eksport. Det positive for Columbia er at det kan virke som om begge disse store problemområdene nå er på bedringens vei, og nettopp dette gjorde at vi følte det var ekstra viktig å støtte opp under de unge i dette landet nå som «hjelp til selvhjelp» virkelig kan spille en rolle for fremtiden til både de som får hjelpen i første rekke, men også for landet på lang sikt.

Når vi så gikk videre med å finne ut hvilke SOS-barneby i Columbia vi ønsket å støtte, så var det som nevnt plasseringen til Ipiales som gjorde at vi valgte akkurat denne barnebyen. Det at Ipiales ligger så nært inntil grensen til Equador gjør at barna i denne byen, i tillegg til problemene barna fra andre barnebyer i Columbia har, også er utsatt for Trafficking. Dette er hovedgrunnen til at vi valgte denne barnebyen for vår innsamling. Trafficking (eller menneskehandel) er noe av det verste VI vet, og det at barn i Ipiales er spesielt utsatt for dette avgjorde saken. Vi håper du også føler at barna i Ipiales trenger DIN hjelp, og at du hjelper oss og nå målet vårt med å samle inn en halv million kroner til barna i Ipiales!

DIN støtte går direkte til disse barna

DIN støtte går direkte til disse barna, og sikrer dems fremtid. Gi et bidrag ved å klikke på bildet.

 

Har du lyst til å høre med DIN bedrift om de vil bidra? Last ned pdf med Sponsorbrevinfo om SOS-barnebyen i IpialesBistandspakker og Eksempel på takkekort – og hør med Sjefen om dette er noe dere kan være interessert i. Takk for hjelpen :)

 

Litt om Ipiales og situasjonen i Columbia

 Ipiales er en by på ca 130 000 innbyggere som ligger i Nariño regionen, i Andes/Amazonas regionen i det sørlige Colombia, ikke langt fra grensen til Ecuador. Hovedinntekt er småskala landbruk. Fattigdommen og de sosiale problemene i området er hovedsakelig forårsaket av den interne konflikten i landet som har ført til at landet har et stort antall internflyktninger, av landets 47 millioner innbyggere er 5,5 millioner internflyktninger. FN regner at halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og landet har ca. 820 000 foreldreløse barn under 17 år. Det er antatt at 30 000 barn i Colombia er gatebarn, og de er svært utsatt for mishandling, barnearbeid og rekruttering til de forskjellig militære grupperingene i landet som barnesoldater.

SOS-barnebyen i Ipiales

I alt 93 barn bor i barnebyen i Ipiales. Barna som bor i barnebyen er enten foreldreløse eller har ikke foreldre/omsorgspersoner som er i stand til å ta vare på dem. I barnebyen får de den stabiliteten og oppfølgingen de trenger for å utvikle seg til ressurssterke mennesker som kan bidra i sitt eget samfunn. SOS-barnebyer sørger også for skolegang og medisinsk hjelp til barna. I tillegg har barnebyen et eget program for 26 unge over 18 år (15 jenter og 11 gutter).

SOS-familieprogrammet i Ipiales

Familieprogrammet hjelper 541 barn og deres familier i områdene rundt Ipiales. Dette er svært fattige familier, hovedsakelig enslige forsørgere, som får hjelp til å gi barna en mer stabil oppvekst i tryggere økonomiske kår.

Skolegang i Ipiales
Alle barna i SOS-barnebyen og familieprogrammet får plass på lokale skoler og førskoler. SOS-barnebyer betaler skoleavgifter og sørger for at barna har skolemateriell og annet som er nødvendig for å delta i undervisningen. Gjennom tiltak i familiestyrkningsprogrammet settes også forelde i stand til å ta bedre vare på barna sine og hjelpe dem med skolearbeid og annen utvikling. Barna får også mat og medisinsk hjelp som er avgjørende for å klare å fullføre skolegangen. Gjennom SOS-barnebyers arbeid får mange hundre barn i Ipiales muligheten til å fullføre skolegang og ta seg en utdannelse.

Medisinsk hjelp
Gjennom SOS-barnebyer sine sosialsentre tilbyr SOS-barnebyer medisinsk hjelp til barn og andre som måtte ha behov. Det er særlig fokus på vaksinasjonsprogram og forebygging av underernæring, som er et stort problem i området. Sosialsentrene fungerer også som dagsentre for småbarn som ikke har et tilbud på dagtid. Dette gjør at enslige foreldre har muligheten til å jobbe og på den måten skaffe mat og nødvendige støtte til sine barn.

 

Litt om SOS-familieprogrammer i Latin-Amerika

Styrking og utvikling av lokalsamfunnet er en viktig del av arbeidet til SOS-barnebyer. Et trygt hjem i et velfungerende samfunn skaper et grunnlag alle familier trenger for å kunne gi barna sine omsorg og beskyttelse.

Gjennom SOS-familieprogram bistås vanskeligstilte familier i lokalsamfunnet rundt barnebyene til å gi barna sine omsorg og beskyttelse. Familiene får muligheten til å hjelpe seg selv til en bedre og mer stabil tilværelse, noe som kan hindre at familier splittes og barn overlates til seg selv.

Målgruppene for SOS-familieprogram er aleneforeldre med barn, familier som ledes av barn eller besteforeldre, samt familier der omsorgspersonene er syke. Programmets aktiviteter tilrettelegges for å kunne håndtere problemer som er utbredt i hvert enkelt lokalmiljø, og familiene får tilbud basert på sine behov. Dette kan være rådgivning, yrkesopplæring, psykososial oppfølging, matvaresikkerhet, helsetilbud og hiv- og aidsforebyggende tiltak. Det fokuseres på ”hjelp til selvhjelp”, og målet er at familiene skal klare seg selv og kunne ta vare på barna.

De fleste familieprogrammer drives ut fra SOS-sosialsentre. Mange av sosialsentrene har dagsentre og barnehager som gjør det mulig for enslige forsørgere å skaffe seg en inntekt uten å måtte ta med seg barna på jobb. Flere familieprogram tilbyr også medisinsk hjelp via helsestasjoner som er tilknyttet sosialsenteret.

Arbeidet i familieprogrammene blir stadig viktigere for SOS-barnebyer. Innen 2016 er målet å gi én million barn en trygg oppvekst i en familie, 900 000 barn skal få hjelp gjennom SOS-familieprogrammene, og 100 000 barn skal vokse opp i en SOS-barneby eller tilsvarende omsorgsmodell.

Modellen med sosialsentre som utviklet seg til familieprogrammer startet i Latin Amerika, og modellen har etter hvert blitt spredt til alle kontinent og land hvor SOS-barnebyer er aktive. Modellen har samme mål over alt, men selve utformingen og hva som legges vekt på kan variere ut fra lokale forutsetninger og behov. I mange latinamerikanske land dannes det gjerne små, lokale sentre i slumområder som kombinerer tilbud om barnepass/førskole/skole/leksehjelp til barn med aktivisering og opplæring av foreldre (svært ofte enslige forsørgere/mødre). Dette gjør forsørgerne i stand til å få yrkesopplæring og skaffe seg en jobb, og de får slik en mulighet til å komme seg ut av fattigdommen og gi barna sine bedre oppvekstkår.

Yrkesopplæring er i en sentral aktivitet i mange familieprogram, og i enkelte tilfeller bidrar opplæringen også til at forsørgerne starter egne, små virksomheter. Mikrofinans for å stimulere egne virksomheter, anvendes nå mer og mer i familieprogrammene.

 

 

 Hope