«I like turtles» 3


St Barthelemy (St Barts)

Noen var mer spente på seilasen til St Barts enn andre. Alt startet så fint med Christoffer på roret mens Spinnvill gled langs St Kitts. Fra nordspissen på øya ble kursen mer østlig og Spinnvill måtte holde høyeste bidevind. På norsk betyr dette at man har vinden så midt imot baugen som det er mulig å seile. Med andre ord: Oppskrift på sjøsyke. Allerede få timer etter ankomst på St Kitts (forkortet fra St Christopher) selvutnevnte Christoffer sitt nye kallenavn til Kitts. Og da Kitts’ ut-av-seg-sjæl-opplevelse fant sted i babord hjørne av cockpit var navngivingen klar. Kitts’ Corner. Siri som derimot hadde hatt sine bekymringer for seilasen, var aller mest opptatt av å være verdens mest positive og utørstelige person. Bivirkning av sjøsykeplasteret. Ca 10 turer innom Kitts’ Corner og en halv evighet (i Kitts’ perspektiv) senere befant vi oss omsider trygt plassert på anker i Gustavia på St Barts.

Vi hadde hørt og lest at St Barts var et posch-sted med motehus for dyre for langturseilere. Opptil flere tusenlapper for dyre. Til forskjell fra Martinique som var vårt siste møte med Europa, hadde «Søta bror» denne gangen sneket seg inn i fransk-karibisk EU. St Barts var tidligere en svensk koloni, derav var Gustavia tospråklig. I alle fall når det kom til gatenavn. Også det svenske konsulatet hadde fått sin plass. Hittil i Karibien hadde vi truffet kun et knippe svensker, men der i havna så vi mer enn en håndfull svaiende blå-gule tøystykker. Nidkjærhet til hjemlandet. En forseggjort, trivelig småby denne Gustavia hvor stil hersker side om side med ro og orden. Igjen observerte vi at franskmenn er over gjennomsnittet fan av røde tak og gingerbread. Motehusene Gucci, Hermes og Louis Vitton lå på rad og rekke ispedd mer lokale merkevareforretninger der plagg med St Barts-geita hang i fleng. Trenger du ny badeshorts kan du få en med skilpaddetrykk og sølvknapper i bytte mot 900 €. Langs brygga fant vi utstillingsvinduet med super-yachts. Cash is king.

 

 

Noe av det beste med St Barts er at man her kan svømme side om side med skilpaddene. For et yrende skilpadde-liv. Mulig de hadde likt deg enda bedre om badebuksa di hadde vært trykket full av brødrene hans. Men det får så være. Med Daniel om bord fikk Skipper’n endelig dykket igjen. Dykket rundt de små ugjestmilde øyene i bukta utenfor Gustavia ble ratet til turens beste dykk hittil. Alt fra iakttakelse av avventende 1,5 meters barracuda til synkronsvømming med sjøgress-sløve skilpadder. Top notch.  Noe slukøret uten ferske croissanter til jentene, dro vi til Anse de Colombier aka Skilpadde-bukta. Her kunne nabobåten nyte dager i ro helt til vi kom og brøt stillheten. Bedre å erstatte middagens taffelmusikk med dykkekompressoren enn å bruke den som vekkerklokke dagen etterpå, avgjorde vi. Joda, vi tar lyskjeglen fra lommelykta til naboen som berettiget, visuell naboklage på vår kappe. Siden Siri og undertegnede aldri rakk å «improve our selfies, take a facial» på St Kitts, prøvde vi i stedet sandblåsing på St Barts. Det kan meldes om ypperlig, kroppsdekkende behandling på stranda i Anse de Colombier med nakenbading som eneste utvei for kur. Mest av alt nøt vi dagene med ping-pong i vannkanten, snorkling i det turkise og sløving i hengekøya under stjernehimmelen mens skilpaddene vakte om kapp rundt Spinnvill. Alle trodde at Daniel var blitt gal da utsagnet «I like turtles» dukket opp i tide og utide, men kikker du på linken, skjønner du kanskje hvorfor dette ble en stor hit om bord. Oppholdet i Anse de Colombier toppet seg da besetningen slo ut håret med et heldags fredagsvors i cockpit med øl, dans og sang, og ei dame kom svømmende med en flytende bar. Hun kunne mikse mojitos og lage show for oss ombord. Genialt konsept som lett skulle vært utprøvd hadde det ikke vært for at hun aldri kom tilbake igjen. Neste gang. Neste gang.

Etter et perfekt snorklestopp på Ile Fourchue forlot vi skilpadde-land til fordel for nye eventyr på Leeward islands. Den godt innarbeidede sundowner-menyen: kokosnøttchips og old fashioned rum punch hadde fått minst 10 ben å gå på og vi var utrolig nok fortsatt ikke mette på skilpadder. Livet kunne vært verre. I like turtles.

 

 

Over og ut.

Tekst og fototekst: Ingunn

Foto: Snorre


Legg inn en kommentar

3 thoughts on “«I like turtles»

  • Siri

    Det er så gøy å lese om noe man faktisk har vært med på! Så morsomt :) Jeg har sagt det før, og sier det igjen- for et fiiiint blått hav! Må si jeg savner sundownerne med rompunch og coconutchips altså!

    • Ingunn Narverud Post author

      For oss var det veldig morsomt at dere ville være med å dele eventyret med oss! Vi må innrømme at frekvensen av sundownere har gått litt ned etter at dere dro ;) hehe – det må vi få gjort noe med! Dere skulle vært med på Dominica i Roseau, der har de det blåeste vannet vi har sett! Helt fantastisk :)