«Han falt av åkeren og døde» 4


Porto Santo – Madeira

Til å være en øy de færreste av mannskapet hadde hørt om noen gang, tok Porto Santo oss med storm. Ikke praktisk talt. Grunnen til at Porto Santos befolkning blir femdoblet i sommer-sesongen er nok stranden. Med stor S. Som med sine brusende bølger og Porto Santo-pier midt på helt klart kunne vært kvalifisert til en scene med David Hasselhoff og Pamela Anderson i hovedrollene. Øya har også en bensinstasjon med en enslig pumpe og et supermarked. Begge med endeløse køer i sesongen. Vi forsøkte å leie bil fra alle de 3 utleiebyråene før skippern med lirk og list lurte til oss den siste leiebilen på hele øya. Med andre ord, reserver bil i god tid og gjør som de lokale, velg din besøkelsestid med omhu hvis du trenger bensin til bilen.

Havna ligger en 15 minutters spasertur fra «hovedstaden» (og eneste byen på øya), Vila Baleira. Utrolig koselig, liten by med det man trenger: restauranter, kafeer, et usedvanlig velassortert supermarked, sykehus, apotek og små butikker med diverse nødvendigheter. Og noen unødvendige. Her satte vi første gang tennene i det ferske, varme, digge, lokale hvitløksbrødet, Bolo de caco, akkompagnert av portugisisk fiskesuppe på strand-restauranten Pe na Agua. Anbefales. Men også den kjipeste kyllingsalaten i manns minne. Styr unna turistfellene på torget.

Dama på turistkontoret fortalte oss med stor iver alle øyas to-do-sights og sendte med oss i sekken et kart hun hadde forklart på underveis. Hvorfor tegner alltid turistkontoransatte kruseduller på kartet uten å skrive stikkord for hva de betyr? Selvfølgelig husket ikke vi halvparten av hva de representerte. Men det hindret ikke oss. Opp på den høyeste fjelltoppen. Lunsj på det koseligste hotellet, Quinta do Serrado. Vandring til de nordlige klippene og den beskyttede bukta på vestsiden. Til minne om oss fikk havna logoen vår påmalt i godt selskap av tidligere norske eventyrere som hadde seilt forbi. Skippern gikk hvileløst og lette etter logoen til Kan Jiff  fra 1989 på moloen. Uten hell. Overmalt.

 

Et palestinsk steinkast, eller skal man si et norsk sjøslag unna Porto Santo ligger Madeira. Madeira er undervurdert. Alle anbefalte oss å gå til Quinta do Lorde og styre unna Funchal, så da gjorde vi det. Vakkert resort med flotte omgivelser helt på øst-tuppen av Madeira, men for rolig og begivenhetsløst for de spinnville. Før vi pakket snippesken og kastet loss mot Funchal, satt cava-korken løst da jeg endelig fikk fjernet gipsen og stålpinnene i hånda etter en lang diskusjon med flere leger på sykehuset i Funchal.

Har du høydeskrekk og får hjertet i halsen på trange veier, er kanskje ikke biltur på Madeira noe for deg. En nissan micra tok oss halsbrekkende rundt til mang en avkrok i 1 og 2 gir. Stakkaren var nok sistemann i køen for tildeling av de sprekeste hestekreftene, og måtte kaste inn håndkle i en av Funchals bratteste bakker. Bilen gikk ikke fremover i første gir med de fire spinnville innabors! I tillegg til snirklete hårnålssvinger av noen veier, har de også noen TUSEN bananpalmer. Vi var alle enige om at madeirerne har hatt mye fritidsproblemer opp gjennom tidene. Eventuelt har de vært ivrige på å dyrke bananer eller andre ting de kan spise. I følge skippern er hver eneste kvadratmillimeter av potensiell dyrkbar mark utnyttet. Og Madeira er ikke flat. I Guatemala har de et eget ord for «han falt av åkeren og døde», og det tror jeg sannelig de har et ord for på Madeira også. For makan til bratte åkre har undertegnede aldri sett før. Landskapet ellers minner mye om landskapet i tegningene til Carl Barks fra Donald Duck. Fascinerende. Stupbratt. Vulkansk. Spektakulært.

Madeira hadde mye å by på. En av mine favoritter var saltvannsbassengene i Porto Moniz på nordsiden av øya. Her skyller Atlanterhavet sine endeløse dønninger hvitskummende inn i menneskelagde basseng av vulkansk, svart stein. Et naturlig offentlig bad uten den stikkende lukten av klor. På en delt favoritt-førsteplass kommer også turen til de 25 fontenene. Turen gikk langs noen få av øyas uendelig mange, sildrende levadaer eller akvedukter som vi sier på rotnorsk. Inn i et grønnkledd fjell-landskap med små fossefall hist og pist. Inn i grønne tuneller formet av forvridde trær mot målet: 25 tindrende klare fosser stupende ned i en god gammeldags kulp. Tilbake ved bilen møtte vi kua som mente at gresset var grønnere utenfor fjellskrente og som nok ikke kjente til det portugisiske ordet «han falt av åkeren og døde». I siste sekund hentet han seg inn og satt klovene på trygg grunn.

 

En anbefaling, spis biff på den italienske restauranten i gamlebyen i Funchal, Xarambinha. Mørere biff rullet i hvitløk og salt klasket på en stekende sten servert til deg og som smelter på tunga skal du lete lenger ut i Atlanterhavet for å finne. Forresten, Funchal var ikke som alle advarte oss om. Vi likte veldig godt den koselige hovedstaden med en lang gågate fylt av vinboder under vinfestivalen som var der akkurat da. Gamlebyen med det kunstneriske preget og tarmen av en restaurantgate. De lokale restaurantene med den tradisjonelle fado-musikken og kullgrillen på utsiden. De bratte bakkene oppover åssidene. Bananpalmene der du ikke skulle tro. Klimaet er dog noe skiftende med både styrtregn og strålende sol.

 

Etter å ha satt vår signatur på portugisisk landjord nok en gang, takket vi for oppholdet på denne grønne øya med de utallige snack-barene på hvert et gudsforlatt sted. Med i skipssekken hadde vi de vage minnene om en boys-night-out på byen, en knust mobil og en hoven høyrehånd da Spinnvill seilte mot nye horisonter. Tipp-topp-tommel-opp seilas mot Gran Canaria. Vi klarte akkurat å holde en hals på anti-passaten som blåste fra vest-sydvest og ga oss skarp kryss stort sett hele seilasen, men oppnådde til gjengjeld ny rekord: 155 nautiske på et døgn! Midtveis mellom Madeira og Gran Canaria seilte vi forbi kvasi-øyene Selvagensøyene. Fra 4000 meters havdyp klarte de akkurat å bryte overflaten, men ikke mer. Et charter-paradis som kunne vært.

 

Tekst: Ingunn, Foto og fototekst: Snorre.


Legg inn en kommentar

4 thoughts on “«Han falt av åkeren og døde»

  • Kjersti Flå

    Ukas høydepunkt er hver gang jeg får en mail om at nytt blogginnlegg er ute!!:) Utrolig morsomt å lese, og jeg håper dere holder dere ute til sjøs i hvertfall 2 eller 3 år for da joiner jeg brodern på neste tur!!:)

    • Ingunn Narverud Post author

      Hellu Kjersti! Så gøy å høre :) Veldig stas at du koser deg med bloggen! Vi satser på å holde koken, ække så gæli her ute – så skal ikke se bort fra at du får deg en tur :) kos deg i høsten der hjemme!

    • Ingunn Narverud Post author

      Det at du i det hele tatt valgte å mønstre av var for tidlig;) Men vi gleder oss bare mer til neste visitt!