Furet sjøbitt over havet med de tusen bølger 10


Reggio de Calabria, Messina-stredet-Sardinia (Italia)

 

Tiden for vår ordentlige jomfru-etappe med kun oss to ombord kom søndag 6 juli. Dagen startet med en tårevåt avskjed med Sissel og Bobby som mønstret av SY Spinnvill og fortsatte landkrabbe-tilværelsen for en stund. Heldigvis er det bare et par måneder til de kommer på besøk på Kanari-øyene:)

Kursen pekte fra Reggio Calabria i øst til ukjent mål på Sardinias østkyst i vest. Men først skulle vi bare passere Sicilia. Bare trodde vi. Første offiser styrte skuta ut Messina-stredet før autopiloten tok neste vakt. Spinnvill fosset gjennom det blå silketeppet med 5-6 knuter. Herlig! Med unntak av noen få nyttefartøy inkludert disse nymotens hydrofoil-fergene, Flying Dolphins, skjærende gjennom vannet uten et bølgespor, var det bare oss. Fredelig. Ganske.

Undertegnedes nå for tiden livrett, mozzarella et pomodori (tomat og mozzarella-salat), gikk ned på høykant mens autopiloten jobbet. Her i Italia har de øknonomi-pakninger med mozzarella, 1 norsk standard mozzarella x 8 er lik 1000 gram nydelig mozzarella. Akkompagnert av smakfulle, solrøde cherry-tomater, balsamico, olivenolje, basilikum, salt og pepper, og du har den perfekte lunsj. DumDum boys synger at «Lunsj i det grønne er en kur for alt», de har ikke forsøkt lunsj i det blå. Endelig fant vi tid til å fotfølge Harry Hole i morderjakten og få det hele avsluttet. 1-0 til Harry.

Vi passerte de mindre vulkan-øyene utenfor Sicilias kyst, med vulkanen som øyas naturlige midtpunkt og bratte fjellsider ned til sjøen. Skipper’n tok første vakt. De sene dagtimene gled over i kveld og ble slukt av natten idet jeg gikk på vakt. På noen nattevakter er det ikke mye som skjer. Noen båter hist og pist, et fyrverkeri på Sicilias kyst og lysende maneter og andre sjødyr. Når du minst venter det ser du det karakteristiske hoppet til en delfin i lyset fra fru Luna. Skipper’n tok bikkjevakta fra kl 0200-0500, var snill mot første offiser slik at hun kunne sove litt mer og fortsatte til nesten 0700.

Tirsdag var det fortsatt opp mot vindstille og fortsatt så vi Sicilia. Stor øy, har vi erfart. Så skjer det man hører om og ikke tror på før man ser det, 6 delfiner følger oss på babord side. Hoppende, lekende, sprellende. Kaster seg inn i piruetter foran baugen, gang på gang. Øyeblikk. Da vi omsider runder Sicilias vest-tupp begynner det å blåse på skippern’s vakt. Med 1 knop motstrøm som tærer på motivasjonen ombord og en vind som setter oss på skarp kryss har vi kursen 341 rett mot fastlandet i nord-Italia istedenfor 315 mot Sardinia. Et snaut døgn med vind på det meste 25 knop og 4-5 meter høye bølger tar på og Jon Blund mønstrer på. Beaufort sier liten kuling. Heldigvis glimret sjøsyken med sitt fravær. Jubelen i cockpit resulterte i søvn på skift da vi hadde land så i lende og vinden løyet. Men, 18 nautiske mil fra land møter vinden oss midt i bauen med styrke 15 knop som bygger opp 1,5 meters mot sjø. En svært lærerik og nyttig erfaring rikere har vi blitt, vi fungerte veldig godt sammen ombord og båten taklet sjøen og været helt upåklagelig (selv autopiloten sto kulingen av).

 

Kl 0245 slapp vi anker i bukta Porto Frailis, en herlig plass med hengende, opplyste trær som snor seg oppover veien til fyret på toppen ved byen Arbatax. Jon Blund kunne spare sovestøvet. Vi hadde seilt 1 prosent av hele jordomseilingen, 350 nautiske. Check.

 

Endelig fremme! En strabasiøs, men svært lærerik tur.

Endelig fremme! En strabasiøs, men svært lærerik tur.

 

Etter å ha sovet til kl 1400 (!!!), ble første dag på anker brukt til litt småpusling, navnsetting og bading, Deilig!

 

 


Legg inn en kommentar

10 thoughts on “Furet sjøbitt over havet med de tusen bølger

  • Tormod

    Her må jo spørres; nattseilas…. Vi snakker om fra ca 20-21 tiden og fram til 05.00 kanskje… Og da snakker vi ordenlig mørkt, ikke sånne fine lyse kvelder vi har her i «nord». Er det ikke litt spesielt å seile om natten? Aldri redd? Kan forresten fortelle at vi har syden tilstander her hjemme

    • Ingunn Narverud Post author

      Ja, hele natten fra 21-05. Sola går ned kl 21 ca og sola står opp ca 05. Denne gangen hadde vi nesten tre hele døgn i sjøen uten stopp. En veldig fin, men krevende start. Hvis månen er oppe, er det faktisk ganske lyst. Utfordringen om natta er jo selvfølgelig å holde seg våken. Ellers er det veldig fint og fredelig å kikke på stjernehimmelen:) Har ikke vært redd enda, båten seiler veldig trygt og godt selv i ordentlig sjø. Det har vært fint og erfare. Høres herlig ut hjemme med tropenetter og over 30 grader. Nyt sommern videre:)

  • Anne-Grethe Narverud

    Nå har vi fått et innblikk i hvordan livet til sjøs kan være. Høres utfordrende ut, men opplevelsesrikt. Gleder oss til søndag og håper på smul sjø.

    • Ingunn Narverud Post author

      Her står utfordringene og opplevelsene i kø:) det er meldt veldig rolig fra tirsdag. Nå seiler vi i medvind langs Sardinia i 5,4 knop, flott seilas. Jeg på ror mens Snorre fikser i lugarene.