Excursioni all’Isola dell’Asinara 2


Sardinia

Et villsvin gryntende på sin kveldstur i solnedgang møtte oss i nasjonalparken Asinara. Øya huset fangeleire under krigen som senere ble omgjort til fengsel. Ødelagte, falleferdige, svære bygninger istykkerrevet av tidens tann. Heldigvis at vi hadde bestilt plass på en bøye i bukta, kun 41 av 42 ledige.

Et yrende fiskeliv og krystallklart vann innbød til fisking med hawaii-slynge av skipper’n. Plutselig dukket en båt opp ved siden av oss. Sjefen over alle sjefer på øya, Paolo. Han viftet med en brosjyre over øya og kunne ettertrykkelig fortelle oss ut fra de 5 NO FISHING symbolene at det ikke var lov å fiske på øya og ropte arresto. Jaja.

 

Dagen etter heiv vi oss på syklene. Ekskursjon sto på dagsplanen. Med eselvræl og -vrinsk i det nære og fjerne oppdaget vi øyas skjulte kriker og kroker. Stille bukter, havsutsikt fra de snirklete veiene langs åsryggene og frodig landskap. Og søte esler både her og der. Ekskursjonsmålet vårt, fengslet som stengte i 1997, lå utenfor den lille landsbyen nord på øya. Her var det nå diverse kunstnere som solgte kunsthåndverk, men også fantes det et museum over tiden som fengsel. I en helt himmelsk bukt med en flytebrygge plass nok til tre italienske par og en familie var det også plass til oss. En virkelig perle, saltvanns sådan. Ingen av oss ville forlate det klareste, mest sjøgrønne vannet og den fineste sandbunnen i den vakreste bukta vi noen gang hadde vært i. Motvillige med motvind på turen hjem, var det tre stykker som hadde holdt øye med oss. I et kapell fra fordums tid sto tre esler med et vaktsomt blikk ut av vinduet i retning mot oss. Picture perfect.

 

Tilbake i båten ventet synet av villsvinet på sin tydeligvis vante gang i strandkanten ved solnedgang, mens vi inntok kveldens middag akkompagnert av ankerdrammen og vasket båten klar for nye besøkende. En ny dag ventet oss med nye opplevelser på sykkelsetet.


Legg inn en kommentar

2 thoughts on “Excursioni all’Isola dell’Asinara