Et bugnende fruktfat er ikke nok 2


Grenada (06.-16. mai)

En av verdens undersjøiske vulkaner ligger utenfor Grenada. Kick’em Jenny lå selvfølgelig midt i kursenlinjen vår. Navngitt av en britisk admiral som mente at kona hans Jenny burde sparke litt fra seg og ta igjen på de som sladret om at hun var utenfor sosieteten. JOKE. Utenfor sentrum av vulkanen er det tre radiusfelt man skal være obs på, sone 1: Ligg 0,8 nautiske mil utenfor om det er lav aktivitet, sone 2: Ligg 2,5 nautiske mil utenfor om det er høy aktivitet, sone 3: Seil et annet sted på den nordlige halvkule om det stiger røyksignaler fra havoverflaten. Utenfor Carriacou kom vi på at utbruddsvarselet kanskje burde sjekkes. Uten å finne et eneste ramaskrik på et kranglete 4G, holdt Spinnvill stø kurs og tangerte sone 1. Ikke hver dag vi seiler over en undersjøisk vulkan. Ingen svovelstinkende, lavtliggende røyk over havorverflaten idag heller. Puuuh!

Oppholdet i Karibien nærmet seg faretruende slutten, faktisk var Grenada siste øy i Windward islands før vi kastet loss mot ABC-øyene. Vedlikeholdslisten hadde bygget seg opp over litt tid og med opplag blir det ikke færre punkter på lista. Med pågangsmot oppsøkte vi Island Water World for produkter til nating som det heter på seilerspråket (les fuging av teakgulvet i cockpit). Her får du alt du trenger til alt du vil gjøre med båten din og enda litt mer. Flytende bar til svømmebassenget med plass til fire paraplydrinker og tilhørende mikro-anker som holder den stabil kan regnes som enda litt mer. LOL (=laughing out loud for våre lesere født før messenger-generasjonen). Etter et par dager med nitidig og svettende arbeid i cockpit over svarte fuger og maskeringsteip, kunne vi kaste utstyret inn i snikkarboden en halv dag senere. Pirk. Men jaggu så fint! Skal du til tropiske strøk, bruk aldri sikaflex til fuging, den smelter i sola og var grunnen til at vi måtte gjøre alt på nytt.

 

 

Andre seil-kjenninger hadde spredd gjetord om sushi-restaurant YOLO i havna i St Georges. Siden sushi ikke vokser på Sargasso-tang her nede, ble det utrustet ekspedisjon iført aftenskjole og piqueskjorte i anledning påmønstring av vårt siste mannskap i sesong 1, Håvard Nordaunet. Aldeles nydelig sushi som undertegnede lett kunne spist 3 ganger til samme uke. Mette og fornøyde ante vi fred og ingen fare da vi ankom Spinnvill som duppet blant ca 100 andre lanterner på feltet utenfor St Georges. En vakker dag måtte det jo skje. Og kvelden var kommet. Det var fred og forsåvidt ingen fare, men det hadde skjedd. Innbrudd. Arrrgh. Den eller de hadde gjort seg flid og ikke lagt igjen synlige spor eller ødeleggelser etter seg, kun plukket forsiktig akkurat hva de ville ha. Og de ville jammen ha en god del, mest interesse hadde de for våre elektriske hjelpemidler. Dobbel-arrrgh. Menn- og kvinnesterk troppet vi opp på politistasjonen dagen etter der følgende bruddstykker av dialogen utspant seg:

  • We had a break-in yesterday evening at the anchorage outside the city, oss
  • A break-in? That’s not good. Well, the guy who usually does that is locked up, so this must be a new kid on the block. Where did you say it happen?, politimann.
  • At the anchorage just outside the city, you know, where all the sail boats anchor, oss.
  • Ahaa… where?, politimann.

Under en time senere i en overbelastet YOLO, sto en sivil førstebetjent i baug med pistolen stappet ned i boksershortslinning og en krimtekniker med utstyrskoffert på slep sammen med Skipper’n på motoren. Mens etterforskningsgruppa lette etter fingeravtrykk i kjent Mikke Mus-stil på Spinnvill, ventet Håvard og Førsteoffiser i lobbyen til Grenadas svar på CSI. Kleskode blant gutta var alt annet enn uniform, vi snakker fotballdrakt på toppen av et par slitte jeans. Da vi hadde hørt en betjents versjon av «No woman, no cry» samstemt med Bob selv, var det vår tur til å avlegge forklaring. Dessverre var stasjonens eneste laptop ute på et annet oppdrag. Det vil si at alt ble dokumentert i en unik, sirlig håndkrevet rapport. Og da skrivefeilen oppsto, var det bare å starte om att på blanke ark.

  • We have a very good network on the island, so I’m pretty sure we’re gonna get him. If we get him tomorrow, are you ready to press charges and willing to meet in court and witness on Monday?, politimann

Mandag ville si to dager etter vi anmeldte saken. Dette var noe annet enn «henleggelse pga bevisets stilling eller begrensede ressurser» som vi er vant med hjemmefra. Men store ord er ikke alltid nok, for til tross for flere tips om mistenktes båt, tilholdssted og bilder av tyvgods fra oss, ledet ikke saken frem til oppklaring. Det kan jo muligens henge sammen med at hele CSI skulle på boose-cruise samme kveld. Og ja, de gikk dit med pistolen trygt plassert i linningen på boksershortsen. Rettssak på mandag, du lissom. Trippel-arrrgh.

Vi plastret såret med en utflukt rundt på øya. På agendaen sto muskattnøttfabrikk, sjokoladefabrikk, romdestilleri, fossefall og med på kjøpet fikk vi jammen også regnskog og nærkontakt med Grenadas bananspisende akrobater. Aper. I Norge har vi nasjonalfugl, på Grenada har de nasjonalnøtt. De henger i hopetall på juletreformede trær og gir Grenada status som tredje verdenseksportør av nøtta som minner mye om et kinderegg. På utsiden en gul uspiselig frukt, inni ligger selve nøtta i et skall omkranset av den røde snirklete muskattblommen hvor de tre sistnevnte alle brukes i mat og krydderproduksjon. Hvorfor ha striper eller kors på flagget slik alle andre nasjoner har? Nei, noe mer særegent vil vi ha, hva med en muskattnøtt? JAAA, det tar vi. Og muskattnøtt ble det på Grenadas flagg. Litt andre arbeids- og HMS-forhold kan vi rapportere om på muskattnøttfabrikken. Sjokoladefabrikken hadde noe mer automatiske og nymotens systemer. Og produserte også den beste sjokoladen som gikk ned på høykant. 70% Nibaliscious. Med biter av tørkede, uprosesserte sjokoladebønner. På åkrene utenfor fabrikken fylte neseborene seg med den søtlige, karakteristiske duften av sjokolade. Romdestilleriet var håndrevet. Eneste på nordlige halvkule. Vannkraft og rå mannskraft jobbet dag ut og kveld inn for å produsere nok rom til Grenadas befolkning. Kapasiteten på destilleriet var mindre enn forbruket til hele øya og slik uteble eksporten av denne gyldne 75-85 % alkoholholdige drikken. En isbit i et glass med Grenadas rom, synker til bunnen. At det er frodig på Grenada, skal vi ikke benekte. Et eneste stort bugnende fruktfat. Det vokser så mye frukt, grønnsaker og krydder naturlig her at man sjelden går sulten eller tomhendt hjem fra en tur i skogen.

 

 

Eierne av nabobåten vår, en 54 fots katamaran som matchet 43 fot Spinnvills 10 tonn på vekt (stikkord karbon), forbarmet seg rett og slett over oss da de hørte om innbruddet vårt. Da de ville ha oss med på seiltur i båten sin, snek en tanke om kidnapping, væpnet ran og deretter slavesalg i Venezuela seg inn i hodene våre. Yubi og Jorge derimot tenkte ikke i de baner. De ville bare teste den nye genoaen sin og lage en nydelig sushi-lunsj til oss. På toppen av det hele fikk vi velge seilemål, det ble en dagstur til Molinere Bay der noen kunstnere har funnet det for godt og satt ned en skulpturpark på sjøbunnen. Festlig påfunn. Resten av uka tilbragte vi med disse elskverdige, omtenksomme, snille og hjelpsomme menneskene med en utrolig livshistorie.

Stormseila var testa, vi hadde nok en gang forsøkt å legge Spinnvill bi uten hell og mat var handlet inn. Vi hadde til og med overvært flere hyrdestunder blant måkene i St Georges, der hunnen likegyldig sto og kikket ut i lufta mens hannen flakset og skrek repeterende bak henne. Hekketid. Om tre dager skulle Spinnvill ønskes velkommen til latinorytmer og pablo espanõl av en rosa horde kvalgulpkaklende flamingoer (Førsteoffiser gir lyddemonstrasjon ved forespørsel). Men det visste vi ikke da vi vinket farvel til Yubi og Jorge en lørdagsformiddag i midten av mai.

 

 

Over og ut.

Tekst og fototekst: Ingunn

Foto: Snorre


Legg inn en kommentar

2 thoughts on “Et bugnende fruktfat er ikke nok

    • Ingunn Narverud Post author

      Gleder oss til dere kommer til ABC på Spinnvill sammen med oss! ABC er jo helt topp så langt vi har opplevd:) Det blir såå koselig. Takk, takk igjen for hyggelige ord:)