En rastafarimanns liv – intervju med Pancho 5


Pancho på middag from Snorre Føreland on Vimeo. Middagsbesøk av vår Rastafarivenn Pancho på Domenica («for the record» så lar vi rastane holde på med sin hasj/ganja, og koser oss heller med en øl eller rum og cola!).

Rastafarier er kanskje ikke kapitalismens krokodiller eller «a material girl» som Madonna synger om, allikevel finnes det nødvendigheter knyttet til dette livet. Hva trenger man egentlig for å leve et liv som rastafari, spurte jeg meg. Basert på observasjoner de siste to og en halv månedene i Karibien, har jeg konstatert at man trenger følgende livsnødvendigheter:

  • Dreads
  • Skjegg
  • Penger nok til ganja
  • Minst en svart strømpe til å tre utenpå alle dreads
  • En heklet Bob Marley lue
  • Noen smykker laget av hemp
  • Et par kule, slitte t-skjorter og bukser
  • CD-spiller til å spille reggae på
  • Et eller annet fremkomstmiddel, det være seg båt eller bil avhengig av virksomhet
  • Lokal kunnskap om planter som kan brukes som rizzlapapir evt brukes som substitutt for ganja

Heldigvis er flere av disse punktene gratis og krever kun tålmodighet fra rastafarien selv. Godt er det slik at pengene kan spares til det viktigste av alt: GANJA.

 

Boiling Lake

Pancho (Snorre og jeg tippa ca 35-40 år) var altså vår moring-eier i Rosseau på Dominica. Vi hadde lest om turen til Boiling Lake i Doyle-guiden, dit måtte vi. En morgen Pancho var ute på rekognoseringsrunden sin vinket vi han bort til Spinnvill, og etter innledende «Hi, man»-fraser utspant følgende samtale seg:

– Pancho, vi vil gjerne ta Boiling Lake turen, vet du om en guide vi kan bruke?, spurte Skipper’n interessert.

– Well, da må det bli jeg som er guiden deres, svarte Pancho med den største selvfølgelighet. Tidligere, før regjeringen endret regelverket og gjorde det mindre attraktivt for seilbåter og cruisebåter å komme til Dominica, guidet jeg den turen tre ganger i uka, la han til.

– Hvor mye tar du per person?, lurte Skipper’n på.

– 60 EC$, svarte Pancho kontant.

– På Fort Young Hotellet tilbyr de turen til 40 EC$, så vi må snakke litt om prisen her, Pancho, innledet Skipper’n prisforhandlingene med et lurt smil.

– Men denne turen er virkelig en mental prøvelse for meg, man. Alle jeg har med går så sakte, svarte Pancho alvorlig med et smil på lur.

Men Skipper’n er en hard pruter og gir seg ikke.

– Okey, okey, 40 EC$ så gir dere meg sikkert litt tips slik at jeg ender på 50 EC$, avsluttet Pancho med en fornøyd mine.

 

Ganja

Etter en ca 5 timers klatre-fottur i gjørmete terreng, er vi endelig på vei ned fra turens høyeste topp for andre gang. Som antatt av Pancho på veien oppover, skinner nå sola gjennom et tynt, forbigående skydekke og varmer igjen etter en fuktig tur. Etter å ha blitt litt kjent med Pancho, benyttet vi denne glimrende anledningen til å komme tettere innpå en vaskeekte rastafari.

– Hvor mye ganja røyker du om dagen?, spurte Snorre

– Well, ca ett ounce om dagen, det vil si 29 gram, svarte Pancho åpent.

– Hvor mange joints lager du av det?, fulgte Ingunn opp.

– Well, tre til seks stykker avhengig av hvor mye jeg orker å rulle den dagen, sa han. I dag for eksempel har det gått 5 stykker i løpet av turen, flirte han lurt mens han hoppe-trippe-flyr nedover.

– Men hvor mye må du gi for ouncet?, spurte Snorre.

– Det avhenger jo av kvaliteten, men 100-300 EC$. Jeg pleier å gi rundt 150 EC$, sa han med et lurt smil om munnen.

Mens vi fortsetter nedover «jernbane»-svillene og inn i Dominicas jungel lurer første-offiser, som er svært skeptisk til alt som har med ganja å gjøre, på hvordan straffesystemet for å bli tatt med ganja er.

– Du får straff ja, jeg har selv blitt tatt. Fikk en natt i cella og en bot på 500 USD som heldigvis ble halvert fordi jeg innrømte at ganjaen var min, svarte han uten å mukke.

Ikke noe å legge skjul på dette. At boten ble halvert er tydeligvis helt normalt.

– Når begynte du egentlig å røyke?, spurte Skipper’n og førsteoffiser nysgjerrig i kor.

– Jeg var vel 14-15 år, tenker jeg, svarte Pancho med en tankefull mine.

– Har du forresten barn, Pancho? Og har de begynt å røyke enda tror du?, spurte Snorre ivrig.

– Ya-man, to stykker en på 8 og en på 11, de røyker ikke enda, men det er nok ikke lenge til, sa Pancho ubekymret.

Hvilke tanker har han gjort seg om hvor skadelig og avhengig dette ugrasset er, mon tro?

– Skadelig? Nei, det er jo naturlig så det kan det aldeles ikke være, svarte han bombesikker. Og kona som er enda mer opptatt av kvaliteten på gresset enn meg, røyka jo når hun var gravid med begge gutta og de er jo friske som to sprellende fisk, la han til triumferende.

– Vil du si at du er avhengig?, lurte Snorre på.

– Nei, så lenge jeg har ganja i huset, så må jeg ikke røyke, svarte han med den største selvfølgelighet.

– Når røyker du mest?, spurte Ingunn

– Definitivt når jeg har vaskedag hjemme, besluttet Pancho.

Under samtalen kommer det også klart fram hvordan drømmeferien forløper seg.

– Kona er fra Belgia, og hvert år drar vi en tur over dit. Den perfekte ferien er å få tak i noe skikkelig god ganja og øl og låse seg inne på hotellet, svarte han knisende før han mentalt og fysisk svever nedover inn i regnskogen.

 

Over og ut.

Tekst: Ingunn

Foto og fototekst: Snorre


5 tanker om “En rastafarimanns liv – intervju med Pancho

  • Sissel Føreland

    Litt av en tur dere hadde der inn i jungelen. Høres ut som en frisk kar

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Boiling lake var en helt fantastisk opplevelse med moder jord som kokte og boblet rundt omkring. Vi gleder oss til å møte Pancho igjen om noen uker på Dominica.

  • Inger

    Hva vet dere om de andre påståtte gunstige helseeffektene av dette uskadelige ugrasset Ingunn? Peter Tosh synger: «It’s good for the flu, a good for asthma. Good for tuberculosis, even umara composis». Umara composis – hæ?? Kan dere, Pancho eller andre rastafarier oppklare dette for meg? Jeg finner f.eks. ikke noe vettugt på pubmed om dette…;-).

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Haha, tja si det! Jeg skal spørre Pancho neste gang vi er på Dominica om noen uker, han har nok noen gode svar på hva umara composis er og andre påståtte gunstige helseeffekter:) Men du, det er helt klart at vi er i Karibien, men vi har fortsatt ikke konvertert til rastari-tilværelsen: «Kan dere, Pancho eller andre rastafarier…» 🙂 Jeg syns pubmed fortjener en liten klage for dette.

  • Anne-Grethe Narverud

    Det er litt annerledes liv på den kloden. Virker som et sorgløst liv med ganja innen rekkevidde.

Det er stengt for kommentarer.