Eat, sleep, sail, repeat 8


Kapp Verde – Tobago

Vi seilte til Karibien og ankret opp i natt. Dog ikke helt i Kaptein Sabeltanns kjølevann, det ble ettermiddag for vår del. Men aller først, et tilbakeblikk.

TTT EEFK= ting tar tid etter en fuktig kveld. Dermed var det ikke overraskende at Spinnvill seilte avgårde 24 timer etter tentativ plan fra Mindelo havn. Spinnvill var rengjort innvendig, skinte med nyskuret dekk og var bunkret og proviantert til randen med en vannlinje høyere enn noen gang. Om bord hadde hun mannskapet sitt på fem, bestående av Fredrik Jacobsen, the Forrest Gump look alike som mønstret på i Mindelo, Claus vår fargeklatt av en språk- og litteraturentusiast, Kristian, haikeren fra Sarajevo (de to sistnevnte fra FTLF), Skipper’n alias Cap og første-offiser alias Ingooonn (Claus’ norske måte å uttale Ingunn på). Spesiell følelse å seile sikk-sakk mellom de andre seilbåtene på svai utenfor havna. Spesiell følelse å vinke til de siste menneskene vi skulle se på 14-21 dager. Spesielt øyeblikk å suge til seg de siste bildene av land. Uvirkelig og emosjonelt.

Etter en halvtime på vakt, rett utenfor Santo Antão (fortsatt i Kapp Verdes farvann), hadde vakthavende Fredrik spørsmål til Skipper’n: «Snorre, er vi fremme snart?». Sammen med introduksjonen av uttrykket «Kamelåså» fra TV-programmet Uti Vår Hage føyde dette seg inn i rekkene av internhumoren om bord. Akkurat som velkomsten til Kapp Verde tok ikke delfinene seg en femmer for avskjedsshowet i ettermiddagssola.

Med fem om bord lagde vi følgende rullerende vaktsystem: Mens fire personer vekslet på å gå ror- og utkikksvakt med en dag- og en nattevakt pr person pr døgn hadde femtemann frivakt med hovedansvar for kokkelering og oppvask OG en hel natts søvn. Var du heldig, en hel natts uavbrutt søvn. For utenom 3 dagvakter à to timer hadde alle døgnets vakter varighet på 3 timer. Dette for å rullere nattevaktene slik at hundevaktene fra kl 0100-0400 og fra kl 0400-0700 ikke ble tildelt samme person 4 dager på rad. Det vil si at hadde man dag 1, vakten fra kl 1600-1900 med påfølgende nattevakt kl 0400-0700, fikk man dag 2 vakten kl 1400-1600 og nattevakt kl 0100-0400. I løpet av døgnet har man i tillegg bakvakt to ganger om dagen med sovende vakt i cockpit om natta slik at det alltid er to personer påkledd og klare i giv akt om en situasjon skulle oppstå. Bakvakten hadde man alltid i etterkant av sin egen vakt. Det vil si at hver femte dag fikk du 7 rette i lotto og hadde nattevakta fra kl 0100-0400 med påfølgende slumbre-party i cockpit fra 0400-0700. Hver dag hadde vi tre fellesmåltider, mellommåltid med frukt ca kl 1000, lunsj ved 11-12 tiden og middag før mørkets frembrudd i tidsrommet kl 16-18. Frokosten spiste man når det passet seg avhengig av søvn og nattevakt. I tillegg til dette hadde vi også dagens gjøremål delt inn i ansvarsoppgaver A, B, C, skipper og første-offiser. A hadde ansvar for renhold i cockpit, pussing av stål og polering av gel-coat, B hadde ansvar for renhold inne, C hadde ansvar for å hjelpe kokk med lunsj, middag og oppvask, skipper’n hadde ansvar for navigering, loggføring, samband og generelt overordnet oppsyn og første-offiser hadde ansvar for matlager, påfylling av mat og deltok i C-oppgaven. Og sånn går no’ dagan til sjøs.

 

 

Til info kan du lese mellom linjene at nattevaktene er det kjipeste av det kjipe. Verket i byllen. Slimet på muggsoppen. I alle fall de siste 2 timene og 45 minuttene, etter at man har fått overlevert kursen, vindstyrken, hvilken økning i vindstyrke Cap skulle vekkes på og nær-/fraværet av mørke skyer (tegn på lokalt værsystem, en squall), hektet seg fast i sikkerhetslinen og spist en brødskive med den uslåelige kombinasjonen av philadelfia og Nusco (kapp verdisk nugatti og en favoritt ombord). Sekundene snegler seg avgårde og teak-smaken får rompefeste. Er du dum nok til å kikke på klokka like etterpå og tro at nå har det sikkert gått 1,5 time, har du tapt kampen. Kampen mot tunge øyelokk, rastløshet, kjedsomhet. For klokken viser 30 minutter ut i vakta di og du har 2,5 time igjen. Med mindre du har en spennende lydbok på øret og du kan glede deg over enda 2,5 time i fred og fordragelighet sammen med Harry Hole. Eller glede deg over følelsen av å være den eneste i universet som er våken akkurat da, akkurat der midt på Atlanterhavet med trillioner lysende småsoler blinkende og lysende ned på deg. En og annen ildkule av en komet som skjærer gjennom den nattesvarte, stjernespekkede himmelen. Orion en garde som våker over deg. Spinnvill som følger Melkeveien. Og sånn går no’ nettern om bord.

Skipper’n og jeg med vår fartstid på 5 og en halv måned om bord var for lengst vant med antrekket, boksershorts og BH og truse/bikini. Etter relativt få dager med nidkjærhet til en shorts eller annet tøy ble de tre andre varme i trøya og fulgte etter. Og når man først har begynt er det ingen vei tilbake. Så praktisk, så enkelt og samtidig så kledelig.

Dag 4: Første squall. En squall er et lokalt værsystem med ekstra vindstyrke ofte i samvær med regn og tordenvær. Om morgenen den fjerde dagen møtte vi på vår første. 35 knops vind. Vi var kjappe og fikk redusert seilene så Spinnvill og mannskapet var uaffisert. Til sammenligning føles dette som å stikke hodet ut av bilvinduet med en fart på 65 km/t. Totalt i løpet av hele seilasen hadde vi 7 squalls og en natt hvor det regnet så tett at nattevaktene nesten ikke så baugen. Ellers var det noe overskyet, men generelt mye sol og varmt. Varmere enn undertegnede hadde forestilt seg. Man tror det er kaldt å seile over et hav, men når man sakte, men sikkert seiler mot 11 grader nord er det gjennomgående varmt med 26-32 grader i løpet av døgnet.

I fire dager og fem netter var det ikke annet enn en himmel full av stjerner og blått hav så langt du så. Og selvfølgelig solopp- og nedganger. Få solnedganger kan måle seg med de på havet. Det guddommelige bildet idet sola maler striper med skyene. Den evinnelig jakten på «the green flash» i det sola forsvinner ildrød under horisonten. Den femte dagen kom tangen. Enorme mengder i brune belter. Fredrik snakket om at dette betydde at vi nærmet oss land. Aldeles ikke. Sgu ikke på dansk. De ordene falt nok tungt i blått hav da han selv hadde veddet om at vi kom til å bruke 16 dager. En del av morgenritualet i cockpit var nokså ofte Fredriks nedtelling «Nå er det XX eller X dager igjen».

 

 

Det er ikke mye å se til havs. Ikke en båt så vi på 14 dager, det eneste levende vi møtte på var stimer av flyvefisk. Vent nå, stim eller flokk? De er jo både fugl og fisk, kanskje aller mest fisk. La oss si stimflokk. Det er fascinerende hvordan de letter fra det altoppslukende blå, flyr 20-50 meter med vingeslag nær en kolibri for så å gå inn for kræsjlanding. Stupkræsj med plask. Sjelden mindre enn 50-100 stykker i stimflokken.

Dag 9: HALVVEIS! Halvveis i tid og mil. Ca 1200 sjømil utpå dammen og det er over 4 km under deg til fast grunn. Skipper’n disket opp med varm eplekake med vaniljekrem attåt, oppskrift sendt via satellitt-telefon fra svigermor. Kalas i cockpit mens vi suste avgårde alle mann. Og kvinne.

Under kryssingen var cockpit stedet der alt skjedde, og det var ikke rent lite:

  • Full språkforvirring som ikke sjelden krevde tolk i en norsk-dansk dialog. For eksempel kunne ikke nordmennene forstå hvorfor Kristian alltid snakket om «Bra jordbær» i situasjoner da vi ville sagt «Bra jobba».
  • Endeløse lattermilde og hysterisk festlige språkdiskusjoner. Det danske tallsystemet fikk gjennomgå for sin brist i logikk. Skipper’n mener for eksempel at 888 på dansk bør være fjærs ganger ti, fjærs, fjærs delt på ti. «Hvis det skulle vært logikk i galskapen», sitat Skipper’n
  • Utallige misforståelser i spillet Kokkeli Monke
  • Norsktalende danske i 24 timer
  • Havdusjing på badeplattformen hvor det selvfølgelig røyk et par såper og en bøtte på sjøen
  • Svanesjøen fremført i Adams drakt på badeplattformen
  • Listepopdag med tilhørende dansing
  • desember hvor vi alle unntatt Skipper’n ble tatt på senga av julemusikk
  • Sang og gitarspill
  • Kosting, seiltrimming og pussing av stål

Kakling. Latter, humor og moro.

Dag 16, kl 2000: 100 nautiske gjenstår! Under stjernehimmelen i månelyset nytes det 100-mils eplekake med krem. Under solcellene, på frukt og grønnsaksnettene sitter en utslitt liten blindpassasjer og sover søtt. En liten fugl på vei til Afrika. Sikreste tegnet på landkjenning.

Dag 17: Utover natten er det tankskip, seilbåter og oljerigger i sikte. Førsteoffiser har bikkjevakta da delfin-armadaen dukker opp klokka 0545. Ut av morgendisen stiger det opp i dagen, TOBAGO! Resten av mannskapet vekkes av hoiing, roping og delfin-lyder fra undertegnede: LAND I SIKTE!!!! Etter en drøy halvtime med delfin-sirkus vender vi tilbake til cockpit og nyter et ekte herremåltid av en frokost, knekkebrød og salte kjeks med philadelphia og nugatti med sjokolademelk og Pringles som tilbehør. Med 2400 mil på baken og Atlanterhavet tilbakelagt erfarte vi at det er lengre til halvveis enn fra halvveis til helveis. Tro det eller ei, er det lite tid til å kjede seg om bord på en havkryssing. Det skal mer enn et verdenshav til for å bli lei av å ligge med hodet mot genoa-vinsjen og kikke ut på havet. Som krona på verket, med Scarborough, Tobago i umiddelbar nærhet, bet endelig fisken på. Dorado på 10 kg.

Klokka 1515: Ankeret gikk i karibisk bunn.  17 dager, 6 timer og 15 minutter. FERDIG.

Tekst: Ingunn

Foto og fototekst: Snorre


Legg inn en kommentar

8 thoughts on “Eat, sleep, sail, repeat

    • Ingunn Narverud Post author

      Takk, takk det er morsomt å høre og hyggelig å få gratulasjoner når nok en milepæl er forbigått i livet:)

  • Live H. lilienberg

    Fantastiske å lese om organisering av vakter og plikter og vedig godt fortalt. Tipper dere snart ør litt kø fra folk som dele flere eventyrlige dager sammen med dere .Klemmer fra tante Live

    • Ingunn Narverud Post author

      Haha, tusen takk Live:) det er så koselig å høre at bloggen tas så godt imot:) det varmer en bloggskrivers hjerte. God helg!

  • Arne Klüver

    Det som var så godt med å seile jorda rundt var d at jeg liker meg så godt på havkryssingene. For meg var det mye av målet å være på havet men selvfølgelig også d å oppleve andre kulturer! Håper dere holder dere friske og får oppleve Stillehavet ! :-)

    • Ingunn Narverud Post author

      Havet er jo helt fantastisk i godvær og vi koser oss mye med det. Men skal ikke legge skjul på at det er hovedsakelig å oppleve land og kulturer som er min agenda:)

  • Laila Hafredal

    Morsomt og spennende å lese. Skjønner at det er enormt med organisering hele veien, og livet ombord består ikke bare av slaraffenliv skjønner jeg. Dere er så tøffe og flinke.

    Skjønner at dere har stålkontroll på navigering, men dere har aldri lurt på om dere faktisk har kommet dit dere tenkte dere? Fort gjort å ta feil i et «veikryss»…

    • Ingunn Narverud Post author

      Tusen takk for mange hyggelige ord Laila:) så nettopp herlige skibilder av dere, ser digg ut! Faktisk har vi seilt feil et par ganger. For et par uker siden da skippern og jeg var alene for første gang på 2,5 måned skravla vi oss gjennom en seilas og skjønte ingenting da de hadde ødelagt en nydelig bukt med masse cruiseskip og verft på st lucia. Vi skjønte fort at vi hadde seilt litt for langt, og gjorde helomvending. En time fra eller til på sjøen er jo ingenting;)