Danske piger, vin og sang? Nei, hai! 5


St Christopher (St Kitts) og Nevis

Utenfor Basseterre på St Kitts møtte vi igjen vår fiende, rulling. Etter et halvt døgn med rulling kan man bli litt lei. Legg til ett og et halvt døgn inkludert 5-6 timer med renhold og matlaging om bord og man er klar for å forlate ankringsplassen til fordel for et roligere sted. Midt i all rullinga kom sjøulken Daniel Brinkmann om bord. Så etter å ha konstatert at Basseterre er en todelt by med et par kvartaler fornøyelsespark som ansikt utad for cruiseskip-turistene og det ekte karibiske innad, kastet vi loss. Kursen satte vi mot St Kitts søsterøy Nevis. Fra fugleperspektiv formet som en sombrero. Mens the green flash glimret med sitt nærvær, gikk ankeret i bunn utenfor Charlestown. Daniel så på det som karibisk hverdagskost, og skjønte ikke før etter tre uker at det var det nok ikke. Den kvelden fikk vi også et siste, trivelig gjensyn med Dag, Jan Erik og Laura fra S/Y Garibaldi før de satte kursen videre nordover mot British Virgin Islands og Cuba.

Charlestown er en sjarmerende, liten by med karibisk stil. Byen har ikke flest severdigheter å smykke seg med, men perfekt å spankulere og titte på livet i. Nevis er et sted man tenker at her møter vi aldri kjentfolk, men plutselig kom to jenter ut fra en restaurant og ropte «Snorre». Og jammen var det ikke det avmønstrede mannskapet fra S/Y Garibaldi, Anne og Louise. Så etter å ha testet den ikke så altfor vellykkede kombinasjonen kylling og «provision» (salig blanding av ymse kokte og stekte grønnsaker) bar det ut Nevis’ lysegrå silketeppe med de danske piger. Stranda.

St Kitts og Nevis er inndelt i 14 prestevelder, og i Nevis’ prestegjelde St George ligger Gingerland hvor man kan ta tur oppover og innover til en av øyas vannkilder, the Source. Av både cruising-bibelen til Chris Doyle og de lokale ble vi garantert syn av øyas ville apekatter på denne turen. De fantes jo visstnok overalt på øya. Drivstoff for første-offiser. Ikke akkurat en tur for grandtanter og gamle menn med hatt. Mosegrodde betongtrapper ned stupbratte skrenter, hinderløype under trestammer og over akvedukter og mot slutten klatre-gange tviholdende i et tau. Før finalen: en halvveis i-hjel-rustet, 30 meters stige med 85 graders helning som hadde sett sine bedre dager i et annet liv. I smelteovnen. For en tur. Flott som bare det selv om målet ikke var mye å rope hurra for. Har sett finere vannkilder før. På tilbakeveien trasket vi slukøret i manngard på utkikk etter apekatter, etter kun å ha glimtet halen til en skarve apekatt i fullt firsprang. Håpet var tynnslitt da vi kom til en ruin-rydning like ved noen bolighus. 10-15 svanser som florlett svevde over kjerreveien og inn i krattet. Moro for unga. Slitne og på randen av hypoglykemi raidet vi det lokale supermarkedet og ble igjen underholdning med en herlig sandwich-lunsj i kakemonster-stil. Kvelden bød på opphold i bungalow med spruddel i loungen ved svømmebassenget, varm dusj og ferdig vasket, tørket og brettet tøy hos Luksusleverandørene Anne og Louise AS. Snillinger. Den kvelden viste vi jentene hva pizzasnurrer er. Vi lærte at på dansk heter dette pizzasnorre som fornorsket av Daniel blir pizzasnooorrer. Kjært barn har mange navn.

 

 

Sundet mellom St Kitts og Nevis lider av trakteeffekt. Oversatt til hvermannsen: vindforøkelse grunnet smal, åpen passasje mellom to øyer. For tredje gang på få dager testet vi dette fenomenet. Med vindmåleren på maks 35 knop føk vi avgårde med gjennomsnittsfart på 7,5 knop. Tilbake i Basseterre møtte vi igjen våre hyggelige danske venner Jan og Carina på S/Y Louise, og endelig ble vi fulltallig da Christoffer Ring og Siri Johansen kom med fire flasker spruddel. Siden jul hadde Snorre og Siri fylt år så vi slo på trommene og feiret med hjemmelaget oreokake og gulrotkake med «carrot imitation» fra supermarkedet sammen med S/Y Louise. Full cockpit med spruddel, aquevit, øl og kalas.

I typisk sightseeing-stil pakket vi oss alle mann inn i en minibuss sammen med Jan og Carina. Første stopp: bryggeriet hvor tørste sjømenn kunne kjøpe seg kasser med brusende gyllen læskedrikk til innkjøpspris. 3 kasser til Spinnvill. I landskapet stakk skorsteiner opp hist og pist. For bare ti år siden var flere av de 68 frukt-, sukker- og grønnsaksplantasjene på øya i full produksjon. I dag ligger enorme dyrkbare områder brakk. Hvorfor slite seg ut på landbruk når turisme og salg av statsborgerskap går som varmt hvetebrød? For 350 000 US$ får du den gjenkjennelige boka som beviser din tilhørighet og en bolig med grønt tak med på kjøpet. Turen gikk videre innom ruinene til en sukkerplantasje, et batikk-verksted med en vakker eiendom og klippene mot Atlanterhavet før vi slo oss ned for lunsj på en ytterst lokal sjappe. Coopers. Utenfra var det en furet værbitt rønne hvor navnet så vidt kunne tydes etter tidens tann. Inne var det tapetsert med ølpiker på reklameplakater. Hadde det ikke vært for at stedet var fullt av lokale som spiste sin lunsj til lyden av politisk propaganda på radioen, ville vi vært skeptiske. Kreolske smaker fra himmelen. Resten av turen lærte vi at på St Kitts er det gjevt å bo langs veien og ikke langs sjøen. Bakvendtland. I forhold til norsk standard i alle fall.

Da et værvindu meldte seg allerede dagen etter, gjorde vi helomvending og dro inn trossene. Egentlig var vi jo ferdig med varmen i havna og myggen med sine uønskede nattlig besøk i himmelsengene skippern hadde montert. I magesekken lå haimåltidet og fordøyde seg. Joda, hvithai var godt det. Eventuelt revhai. «Different name, same shit». Foran oss ventet nye eventyr og opplevelser vi bare kunne forestille oss.

 

 

Over og ut.

Tekst og fototekst: Ingunn

Foto: Snorre


5 tanker om “Danske piger, vin og sang? Nei, hai!

Det er stengt for kommentarer.