Blue Christmas – mon tro om Elvis feiret jul på seilbåt? 10


Grenadinene

 

Husk å se filmen i full HD (trykk på HD symbolet nede til høyre) og i fullskjerm 😉 Enjoy

 

Union Island

Med Guds gavedryss til de sjøsyke, den utrettelige kombinasjonen av sjøsykemedisin og koffein, innabors i Første-offiser ankom Spinnvill, Union Island en lørdag morgen i desember. Seilasen gikk unna, Gunnar, og vi brukte 15 timer versus 20 som vi hadde antatt. Union Island er etter vår nåværende erfaring, en av de beste og mest autentiske karibiske øyene du kan komme til.

«Hovedstaden» Clifton har en forholdsvis stor bukt på innsiden av et korallrev. Her skulle Spinnvill være tjoret fast med Delta-ankeret sitt de nærmeste dagene mens vi gjorde akkurat det vi ville. For vi er voksne. Vi er på langturseiling. Og vi kan gjøre akkurat som vi vil. Det første vi ville var å sjekke ut mulighetene for kite-kurs. Fra skiltet «Beach party» fulgte vi pilens retning på grus-gress-veien prydet med autovern av konkylier, utenfor strandleiligheter, forbi et fjell av de erketypiske, hvite og rosa konkylieskjellene og inn i skogsholtet av palmer. Flere skilt. «Lounge», «Kite school». Fulltreffer. Noe dyrt for vår lommebok, så vi bestemte oss for å teste utstyret vi hadde om bord selv dagen etter. Ekspedisjon kiting ble iverksatt med en jolle og en kajakk som lekter utrustet med en 4 kvm og en 12 kvm kite, et kite brett, kitesele, badesko, snorkle-t-skjorter, strandhåndkler og flasker med livets nektar som Morten så poetisk kaller det. Ferskvann. På den lille øya møtte vi en som hadde vært ute og sanket døde koraller en desemberdag før. Han spadde døde koraller i båten til 2 cm under ripa, før han ble nødt til å dra den over det grunne området fordi den var for full til at han kunne ro den selv. Etter den andre turen hans lurte vi fælt på hva han skulle med alt dette døde korallrevet. Jo, det skulle han håndkverne til sand for bruk på baren Happy Island. Ikke mye arbeidsledighet på denne karen. Da Kristoffer, Snorre, Morten og Ingunn hadde lært litt av hvert om kiten’s power og zero zone og flydd kiten i noen timer, var Kristoffer klar for å fullbyrde veddemålet han inngikk med oss på Gran Canaria i september. Han skulle hoppe og lande stående uten å tryne første gangen han sto på brettet. Null stress, for dette hadde han lært på Youtube. En stående Kristoffer på brettet. Null hopp. Null stående landing. Til hans favør var det for lite vind.

 

 

I idylliske Clifton fant vi ekte karibiske hus i alle farger du kan tenke deg. Karakteristiske trehus. Frukt og grønnsaksboder på torget, lokale, men også mer ordentlige restauranter, dagligvarebutikker, bakeri og barer. Og sist, men ikke minst en ordentlig original sak. Et brukskunstverksted-bar-hostell. Umulig å beskrive, må oppleves! Da vi var ute og spiste middag på en av de lokale restaurantene søndag kveld, var vi så heldige og fikk unnvære Union Islands svar på skolekorps, skole-steel-band. God stemning med julesanger i steel-band-style og fullt torg rammet inn av fargerik juletrebelysning.

Et nytt morgenrituale hadde utviklet seg i løpet av desember, frokost med havregrøt og julemusikk. Noen dager tidligere da vi planlagte dagens gjøremål, ropte plutselig fokkeslasken på en innseilende båt: «Snorre». Og jammen var det ikke fetter Magnus som kom seilende om bord i den norske båten Time Out som vi så vidt traff på Kapp Verde. Tilfeldig sammentreff. Så da ble det hyggelig slektstreff i cockpit akkompagnert av Mortens nye favorittjulesang Per Aspelins Spikke-sage-lime-bake. Vi hadde rett og slett ikke mer tid den dagen, vi måtte ut og finne skjegget.

Før vi kunne seile vår egen sjø videre, unnværte vi heldigvis Happy Island et besøk. En øy med plass til et hus husende en bar, tre-fire palmer og turkismalte utemøbler. Ingen over, ingen ved siden av. Kåret til halvårets bar 2014 av de Spinnville. En sundowner her er obligatorisk.

 

Tobago Cays og Mayreau

Tobago Cays tilbyr rekreasjon. I ett med omgivelsene, i ett med naturen, med dyrene i vannet og iguana på land. Dette er et lite øyparadis av en nasjonalpark bestående av 5 øyer uten bebyggelse og sivilisasjon. Vi la oss sammen med de andre 50 seilbåtene som skulle rekreeres samtidig som oss innenfor Horseshoe Reef på øya Baradal. Her finner du det uimotståelige, turkise vannet som strekker seg helt bort til den ene øya de brukte i innspillingen av den første Pirates of the Caribbean. Dagene fylte vi med snorkling, snorkling, sløving i hengekøye, snorkling og lesing som beskrevet i «En paradisdag på Spinnvill». Når man stikker hodet i vannet vrimler det av skilpadder og djevelrokker om hverandre i skjønn forening med enorme eremittkreps og konkylier som trasker over den slette sandbunnen. Fantastisk. Å svømme sammen med de dopsløve skilpaddene er harmoni på grønn resept. Hvordan de padle-seiler gjennom vannet med en pustepause i fri luft i ny og ne før de igjen forsvinner ned i det turkise. Nærkontakt med hai på revet. Heldigvis bare en forholdsvis uskyldig nurse shark som foretrekker skjell fremfor mennesker til livrett. Meterslange iguana klatrende i trær og buskas på konstant utkikk etter det mest saftige bladet før de hopper fra tre til halv fire når bladet er i synsfeltet.

Du drar ikke fra Tobago Cays før du har spist hummer. Punktum! Det eneste du trenger å gjøre er å tilbringe tid i cockpiten din, så kommer tilbudet flytende til deg i form av Jamaica-fargede fiskebåter med påmalte slagord som «Forced to work» og Bob Marley-ikoner. Vi brukte Romeo Barbeque, kanskje den største aktøren. Veldig trivelig kar som hentet og fraktet oss fra og til Spinnvill. Ved solnedgang var det klart, piknik-bord med plastduker på stranda. På grillen lå de monstrøse hummerne som vi skulle fortære sammen med nydelig tilbehør. Vi snakker halvbakte poteter med hvitløks- og tomatgarnityr, avocado og grillet banan, kylling- og rissalat, grillet squash. Mojito-miksen og romen var medbragt. Da mørket senket seg trædde de tomme fem-liters vannkannene halvfylt med sand inn i sin funksjon som lysestaker. Skravling, latter, hygge. Tusen takk for perfekt julegave, Kristoffer! Det kunne ikke blitt bedre en kveld i Karibien.

 

 

Da vi endelig hadde spist opp ca et tonn med ris som Morten beregnet til en middag, det vil si nok havre- og risgrøt til nissen og hans medhjelpere i alle land, «flied lice» og andre fantasifulle risretter, seilte vi videre til Mayreau.

Vi valgte å gå til Salt Whistle Bay på nordvest siden. Et meget godt valg. Picture-perfect. Postkort. En ganske liten bukt som skulle ha gode forhold for kiting og latmannsliv på stranda med mange nok motiver for en amatørfotograf som syns at strand og palmer er en ok ting. Bukta er så vidt bundet sammen med halvøya på nordsiden med en syltynn strand hvor 9 kokosnøtter en gang i tiden bestemte seg for å vokse opp til en klynge palmer. Bakgrunnsteppet er blå-turkist åpent hav hvor Afrika er neste destinasjon østover. Du forstår kanskje hvorfor vi kåret Salt Whistle bay til halvårets bukt 2014?

Langt fra julestria hjemme, nøt vi flere late dager. Mens Snorre og Kristoffer prøvde kiten og fikk til «body-dragging», sløvet Morten og jeg på stranda under en kokosnøtt-palme, hørte på bølgesus, plasket i 26 graders badevann og vandret barføtt i den cafe latte-fargede sanden. De få tegnene på sivilisasjon var en håndfull skur langs stranda som tjente som barer og boder for salg av lokale suvenirer. I enden av bukta gikk en sti innover i jungelen med det beskrivende skiltet «Into the Jungle». Mens andre langturseilere duppet enten på Barbados eller St. Lucia henholdsvis sør- og nordover i Karibien, tilbragte vi tid på Mayreau før rushtiden mot Grenadinene startet i slutten av desember med ARC-armadaen (Atlantic Rally for Cruisers) i spissen. Heldig med valg av tidspunkt kan man si.

 

Bequia

Da Peter Røren og Mariann Palmborg forliste med Colin Archer-skuta Fredag på Union Island tidlig på 80-tallet, bosatte de seg på Bequia. Her startet Mariann etter hvert julefeiring som ble en tradisjon for mange norske og andre langturseilere. Mariann døde i 2009. Selv om hennes tradisjon ikke lenger eksisterer, var det fortsatt tett mellom seilbåtene i Admirality bay, Port Elizabeth på Bequia den siste helgen før jul. Vi møtte på flere kjente fjes og skuter. Fjes og skuter fra en annen verdensdel, fra Europa. Ingen andre steder hadde vi sett så mange røde, hvite og blå flagg vaie på hekken.

Fra vi satte foten på landjorda la jeg merke til et av byens kjennetegn. Flatklemte, halvrustne brus- og ølkorker. Slike man har på glassflasker. Overalt. Skal du ha deg en matbit i forbifarten stop innom Pizza Hut i hovedgata, og nei det er ikke fast food-kjeden du tenker på, men en lokal liten sjappe som serverer langt bedre pizza enn navnesøsteren. Resten av hovedgata består av små fargerike hus som selger Bettys lokale syltetøy, frukt og grønnsaker, suvenirer og franske viner og delikatesser. Mye for enhver smak. Engelske språkvitere hadde fått spader hvis de visste om de lokales språkbruk. Her bruker de ikke The, men De.

 

 

For å kikke oss litt rundt på øya, hyret vi en taxi pick-up for noen timer. Opp de bratteste bakker som Bequianerne kunne takke Gud for at aldri kommer til å se et snøfnugg. Til fortet der engelskmennene kjempet mot franskmennene og andre lumske koloniherrer og pirater. Langs Belmont road der sukker-, frukt- og grønnsaksplantasjene lå på rad og rekke. Ut på nord-øst siden der Orton King hadde opprettet et havskilpadde-redningssenter. Der ble de foret og passet på i inntil 5 år før de ble sluppet fri. Aldri har jeg sett baby-skilpadder før. Jeg døpte dem turtlinger. Innom det originale huset til Peter Røren for å titte, bare så trist han akkurat hadde reist så vi ikke fikk hilst på den gamle vennen av familien Føreland. Siste stop, slaraffenliv i Friendship bay. Har du litt penger til overs finnes det et aldeles nydelig resort der, Bequia Beach Hotel.

I Port Elizabeth hadde de slått på stortromma hva angikk julepynt. Byens torg og samlingspunkt var overøst med juletrelys i alle fasonger og farger. Reinsdyr, tall, bokstaver, Santa’s toy store, juletrær, stjerner, hjerter. Alt formet i juletrebelysning. Vi hadde også pyntet Spinnvill med julelys, glitter-girlandre, norske flagg og julekuler transportert fra svigermor via Kristoffer til Karibien. Og ikke minst båtnisser. Det kalles vel ikke husnisser når man har dem på båt? Med 30 grader i lufta, 26 i vannet og antrekk bikini, var det lite som minnet om norsk julestemning. Men julestria kom over oss med prosjekt: Pepperkakebåt. Lille julaften disket vi opp med familien Narveruds tradisjon, smørbrød-koldtbord. Alskens deilig pålegg, rundstykker, Gammel Oppland og øl. Kristoffer var fan av dette og kunne tenke seg å innføre denne tradisjonen hos Førelands også, så da får vi vel se hva som skjer neste år! Heldigvis hadde Morten tatt med det aller viktigste til Spinnvill: Tre nøtter til Askepott. På laptop i cockpit. Julekvelden kom på Spinnvill og vi koste oss med svensk julegløgg, grillmat og smakfull buffet på Jacks Bar, Princess Margaret beach. Føttene i sand ut i de sene nattetimer. En julaften utenom det vanlige.

 

Tekst: Ingunn

Foto og fototekst: Snorre


10 tanker om “Blue Christmas – mon tro om Elvis feiret jul på seilbåt?

  • Henriette Birkenhagen

    Bequia jo 🙂 Veldig irriterende at jeg ikke finner igjen dagboka fra Karibienturen!!

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Ja, Bequia! Har du funnet ut om du hadde vært der? Vi likte oss veldig godt:) Kan anbefales hvis du ikke var innom. Kom hit istedetfor å lete etter dagboka, da kan du skrive ny:)

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Tusen takk Maggen:) Veldig koselig at vi kan fremkalle slik stemning hos dere begge to! Vi koser oss glugg her i paradis. Dominica er fantastisk og har allerede vært i Titou Gorge som du beskrev i mailen,Trafalgar Falls, Middleham falls og Champagne pools. Denne øya er TOPP!

  • ChrisR

    Flott innlegg! Skulle nesten ønske jeg var der og feiret julen med dere 🙂 eller, jeg skulle vel faktisk ønske det. Høres ut som et sted verdt et besøk en gang 🙂

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Du skulle vært og feiret julen med oss, og du burde definitivt besøke Grenadinene en gang. Men aller først skal du til St Kitts, Saba og St Martin:) Tror nok det er helt innafor også.

  • Sissel Føreland

    Ååå nå ble vi skikkelig nostalgiske.!!! Fikk ordentlig lyst til å kaste loss, feire jul, spise hummer, inføre smørgåsbord i heimen, tråkke rundt på Bequia og Union Island osv osv .Veldig koselig å lese reisebrev og få inn stemningen via bildene.

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Så koselig at innleggene fremkaller slik nostalgi! Karibien innfrir virkelig. Her på Dominica er det flust av opplevelser fra morgen til kveld. Kan tenke meg det var litt annerledes da dere var her:)

  • Anne-Grethe Narverud

    Fargerike og fengslende beskrivelser som gjør at vi kan få et innblikk av livet og landskapet der.

    • Ingunn Narverud Innleggsforfatter

      Flott å høre! Det er virkelig flott her:) ER vanskelig å beskrive alt med ord, noe må bare oppleves, men det gir en smakebit i alle fall.

Det er stengt for kommentarer.