Atlanterhavs-safari 2


Gibraltar-Puerto Santo

 

Gibraltar er ikke hva vi trodde det var. For å komme inn i dette lille stykke britiske landjord var det endeløse bilkøer gjennom passkontrollen. I Gibraltar må man gå over flyrullebanen på vei inn til byen. Spesielt. Uansett, vi dro i harry-handelens ånd, og var svært fascinerte da vi steg på innsiden av bymurene og nøt en ekte, men middelmådig fish’n chips i en by vi syntes minnet mest om en fornøyelsespark. Hotteste forbruksvarer å handle i Gibraltar er sprit, klokker, sprit, smykker, tobakk, sprit, elektronikk og tobakk. Gjetordene om båtutstyrsbutikken Sheppard’s nådde oss allerede i Marbella og handlelisten var lang da vi entret denne sagnomsuste forretningen. Vi var vel ikke helt overbevist om at den levde opp til ryktene. Ikke spesielt billig. Ikke en eneste prislapp på noen produkter. Irriterende. Men de hadde utrolig mange forskjellige båt-duppedingser som kom ut fra bakrommet.

Siste post på agendaen var bunkring av mat. En smal sak trodde vi. Etter skikkelig storhandel endte vi opp med walk-of-shame med våre 15 bæreposer over grenseposten da ingen drosjer krysset grensa Gibraltar-Spania fordi det ville tatt hele 6 timer å returnere til Gibraltar. Visstnok en spansk protest. Fun facts: i Gibraltar snakker spanjolene som jobber der kav old school britisk på innsiden, mens i grensebyen La Lina setter de opp et spørsmålstegn av et fjes når du spør «Do you have salt and pepper, please?», på en restaurant.

Mannskapet som skulle være med på vår første skikkelig havseilas, Gard Wold Sætre og Martin Sæther troppet opp med skipssekken i La Lina da Sissel og Bobby mønstret av. Kvartetten dro på sightseeing i Gibraltar og på ekte turistvis kjørte vi minibus med John Charles Guy (e-post: johncguy52@yahoo.com, tel: 0035054013394). For en guide, for en historielekse han kunne. Alt om Gibraltar og litt til. Et av to høydepunkter på turen var definitivt dryppstensgrottene, les: rave-caves. Gibraltarianerne hadde spicet opp grottene med rave-musikk og blå diskolys. Hva gjorde David Guetta på Ibiza? På toppen av klippen bodde apene. Andre høydepunkt. Menneskekjære. Tamme. De hoppet opp på bilen og hang seg fast i sidespeilet mens vi kjørte oppover den smale veien langs klippen mens John stakk til de noen nøtter. Den ene tok seg like godt en tur inn i kupeen på oss som satt der. Apene tok seg ikke en femmer for å hoppe og klatre rundt på oss utenfor på klippen. Morsom opplevelse.

I grålysningen søndag morgen la Spinnvill ut med passat-vinden og Atlanterhavet i sikte. Første dagen med tåke siden vi mønstret på Spinnvill. Typisk. Akkurat den dagen det ikke burde vært tåke. I tåkelurenes klagesang snirklet vi oss ut av Gibraltar-stredet gjennom en labyrint av alle lasteskipene som lå spredt i hele sundet. DDE ville ment at den fineste parfyma i sundet va lukta t’å olje og sjø. Med oss på veien fulgte en stim av delfiner. Endelig entret vi det etterlengtede Atlanterhavet og passatvinden, men først et siste surt oppstøt fra Middelhavet. Ut av stredet red Spinnvill 4-5 timer gjennom opptil 5 meters høye bølger med en jevn vind på 32-33 knop, opp i 38 knop i kasta før det dabbet av til stiv kuling i 2 døgn. Middelhavet, check!

På en 5-dagers havkryssing blir det mange bølger. Ca 10 000 000 000, grovt regnet. Man sysselsetter seg med det man kan. Sove, spise, vakt, sove, spise, vakt. Snorre beregner gjennomgåtte vakter i prosent og teller ned seilasen på den måten. Gard lurer på om han rekker å sove før neste vakt, før han anerkjennende svarer seg selv «Oh, yes!». Ingunn tenker generelt at hun har 9 timer fri, og at det er et hav av tid etter at hun er ferdig på vakt. Bortsett fra når hun har hånda i gips, da har hun virkelig et hav av tid hele veien fram til Puerto Santo. Martin tenker «I he hatt vakt. I he sett hav». Dag 2 på havet skjer det noe. DELFINER! I flokk. 10-15 stykker. Hoppende og lekende. Cockpiten jubler, hviner, hoier, veiver med armene, plystrer og snakker delfinsk. Vi så også flyvefisk OG flyvefisk som blir jaktet på av delfin. Hai, havsuler, morild, svære delfiner, små og feite delfiner som er hvite under, til og med en gullmakrell fikk vi på kroken og tror du ikke en stakkar akkar havnet på dekk? Men krona på verket lot vente på seg. Hvalen. I følge vår lokale hvalekspert, Gard, er det 5 sikre kardinaltegn for hvordan man får se hval: Det må være …

  1. vann
  2. akkurat passe med vind
  3. akkurat passe med bølger
  4. akkurat passe med sol
  5. en seilbåt i nærheten

og man må speide mot horisonten på babord side. Og ganske riktig, før solnedgang den tredje dagen ser hvaleksperten og resten av mannskapet en havsøyle før en hval hopper og spinner i lufta i horisonten på babord side.

Ved lunsjtider den femte dagen ropte skipper’n «Land i sikte!». Bare noen timer fra land får vi øye på en havskilpadde på styrbord side, padlende for seg selv. Havsafarien var komplett. Det ble snuoperasjon og jakt for å få knipset et bilde av krabaten. I oppstyret havnet fiskesnøret i propellen. #¤%&¤%&! Skippern måtte hoppe i havet og sage løs halve snøret fra propellakslingen. Flaks det var stille vær! En føler seg ganske liten når en ligger under båten og det er 4000 meter rett ned under! Sluken ble redda, phu!

5 og et halvt døgn levde vi i det DumDum boys ville omtalt som «en drøm, temmelig vill en, som spiste solnedganger som drops» før vi ankom den stille marinaen på øya Puerto Santo, hvor Kristoffer sto klar til å ta imot fortøyninger på kaia. Første ordentlige havkryssing var gjennomført. Ankerdram.

 

Tekst Ingunn, foto og fototekst Snorre

 


Legg inn en kommentar

2 thoughts on “Atlanterhavs-safari

  • Tormod

    det ser ut som dere har det veldig greit, og en ting har jeg skjønt……. dere høster nå av mange måneder/års med forberedelser, så NYT hvert øyeblikk….
    til mer jeg leser om deres og andres turer…. det er ikke bare å skaffe seg en båt og dra…… så utrolig mye å tenke / passe på… skjønner at det ikke holder bare med en drøm og en god porsjon vilje, her ligger det mye hardt arbeid med mange tøffe avgjørelser som må taes i forkant, både dette med å løsrive seg fra det daglige livet og dens «trygge» økonomi, til å overbevise hverandre om at dette er fullt mulig å gjennomføre…

    så kos dere videre

    • Ingunn Narverud Post author

      Det er veldig sant som du sier. Det har vært mye arbeid i lang tid for å få til denne turen, og fortsatt er det mye å fikse og det dukker alltid opp nye ting på to-do-lista og utfordringer/problemer som må løses. De aller fleste problemene kommer nok ikke fram på denne bloggen:) For eksempel ligger vi nå i havn og har jobbet 3-4 dager med 10-12 timers økter for å få båten klar til Atlanterhavs-kryssing. Men når det er sagt er det jo akkurat den gode porsjonen med vilje som er drivkraften bak at man får det til, uten motivasjonen går det ikke. Håper alt er vel hjemme i fedrelandet! Vi hører rykter om høst:)